| Bredo Berntsen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 2. sep. 1877 Vestre Aker | ||
| Død | 25. des. 1957 Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt | ||
| Ektefelle(r) | Bergljot S. Berntsen (1903–) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vestre gravlund | ||

Bredo Berntsen mistet tidlig foreldrene; moren Amanda f. Johannessen døde av sykdom, og faren Emil Berntsen døde i en jernbaneulykke ved Halden. Han vokste derfor opp hos morfaren Hans Haugerud. Arkitekt Harald Olsen var hans onkel.
Bredo Berntsen giftet seg med Bergljot Schønheyder (1880–1964), som i likhet med ham selv var utdannet arkitekt ved Den kongelige tegneskole (senere SHKS). Ekteparet fikk én datter og tre sønner. En av sønnene var Kaare Berntsen, som startet antikvitetsforretning i Oslo.
Han var elev hos Wilhelm von Hanno fra han var 15 år gammel frem til han begynte ved Den kongelige tegneskole i 1894, hvor han gikk til år 1900.
I lengre perioder var han assistent både hos Herman Major Schirmer og hos onkelen Harald Olsen, og han fulgte Schirmer på hans studiereise i Gudbrandsdalen. Da Harald Olsen fikk i oppdrag å tegne Christiania Glasmagasins bygg ved Stortorget i Kristiania, fikk Bredo Berntsen ansvaret for å tegne byggets lysgård.
I 1900 ble han ansatt ved Stadsarkitektens kontor i Christiania hvor han arbeidet i 15 år. I denne perioden tegnet han i det vesentlige skolebygg.
Berntsen hadde egen praksis fra 1915 og ble en nyskaper innen nyttearkitekturen. Lauritsen og Sørensens Tricotagefabrik i Brinken 30b (i dag Kjølberggata 21) i Oslo er fra 1912–13, her ble det benyttet armert betong i trapper og gulv. Kornsiloen på Vippetangen fra samme periode er utført helt i armert betong. Blant mange oppdrag han hadde var Havnelageret som ble reist 1916–20. Den ble tildelt Betongtavlen posthumt i 1965.

Bredo Henrik Berntsen var svært opptatt av gammelt glass, og bygget opp en omfattende samling av antikke drikkeglass, flasker og annet. I 1938 måtte han imidlertid selge hele samlingen. Sønnen Arnstein Berntsen ga i 1962 ut en bok om samlingen på nesten 700 gjenstander, hovedsakelig fra perioden 1745-1880.
Bredo Berntsen var et fremtredende og aktivt medlem av Den Norske Frimurerorden, etter at han ble opptatt i ordenen i 1927. Han bekledde mange verv, bl.a. var han Ordenens Tilsynsmester fra 1953-1956.
Under 2. verdenskrig ble frimurernes Stamhus i Oslo okkupert av Nasjonal Samling. Vinteren 1942/43 dannet Bredo Berntsen, sammen med disponent Odd Lie-Davidsen og major Olaf Brinchmann-Hansen dannet en hemmelig komité kalt «Kortklubben». Målet med denne var å gjenopprette frimureriet og gjenoppbygge Stamhuset etter okkupasjonen. De ble etter hvert supplert med høyesterettsadvokat Carl Kaas, rektor Birger Brinck Lund, direktør Magnus Christiansen, overlærer Enevold Thømt, pastor Conrad Bonnevie-Svendsen og grosserer A. B. Laurantzon.
Bredo Berntsen var svært sentral i gjenoppbyggingen av Den Norske Frimurerordens stamhus etter krigen.