| Breiasal | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Sorbus latifolia (Lam.) Pers. | |||
| Populærnavn | |||
| breiasal (bredasal) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planter | ||
| Divisjon | Karplanter | ||
| Klasse | Blomsterplanter | ||
| Orden | Rosales | ||
| Familie | Rosefamilien | ||
| Slekt | Sorbus | ||
| Miljøvern | |||
| IUCNs rødliste: | |||
| ver 3.1 VU — Sårbar | |||
| Fremmedartslista: | |||
| ver 2015 LO — Lav risiko 2018 | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk | ||
| Utbredelse: | sentrale Frankrike | ||
Breiasal (Sorbus latifolia) er et 3–12 meter høyt løvtre i asalslekta innenfor rosefamilien. Den blomstrer i juni. Den likner mye på svensk asal, men flikene på bladene er ofte litt spissere og bladene er noe mindre.
Arten har skrustilte, bredt eggformede blad (7–9 cm) med beskjedne, spisse lapper med grove tenner og 5–8 par sidenerver. Ørebladene er linjeformet. Bladets underside er lys. Den mangler torner på greinene, som er brune. Breiasal har 5-tallige, hvite blomster hvor kronbladene er flate og betydelig lengre enn begeret. Antall støvbærere er 15–25.
Frukten er et bær-liknende eple som er 1–1,5 cm stort, rund og oransje-brunt, og det har 2–3 atskilte kammer eller rom.
Arten er tetraploid og formerer seg ukjønnet (apomiksis). Den er antakelig oppstått ved at sølvasal har krysset seg med tarmvriasal.
Breiasal vokser naturlig bare i Fontainebleau-skogen i sentrale Frankrike, men dyrkes i mange tempererte strøk. Arten finnes forvillet noen steder i Sør-Norge, spesielt rundt indre deler av Oslofjorden. I Fremmedartslista 2018 er den vurdert til lav risiko på grunn av moderat invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.
