Breimsvatnet

Breimsvatnet
Breimsvatnet og fjellet Skjorta
C. Hill, 2012
LandNorge
FylkeVestland
KommuneGloppen
Areal 22,67 km²
Høyde 61 meter
Reguleringshøyde61,14–59,34 moh. 
Magasinvolum 42,8 mill. m³
Lengde 20 km
Bredde 2,5 km
Dybde278 m (maks)
129 m (snitt)
Nedbørfelt 586,82 km²
VassdragBreimsvassdraget
TilløpStorelva, Neselva, Kandalselva, Årdalselva, Paulselva
UtløpGloppeelva
Posisjon
UTM-koord.32V 361845 6842849

Breimsvatnet
61°42′N 6°23′Ø
Breimsvatnet på Commons

Breimsvatnet er en innsjø beliggende mot vest i bygda Breim i Gloppen kommune, mens den sørlige enden av innsjøen (Førdefjorden) ligger innenfor Jølster i Sunnfjord kommune.

Med sine 278 dybdemeter er innsjøen landets 13. dypeste. Innsjøen har et volum på 2,9 km³, et areal på 23,6 km2 og overflaten er 59 meter over havet (regulert knapt 2 meter til 61 meter). Gjennomsnittlig vannføring er 43 m3/s, med største vannføring ved flom målt til 250 m3/s og minste målte er 1,5 m3/s. Nedbørsfeltet går opp til 1844 meter og halvparten av nedbørsfeltet er over 1000 meter over havet, omtrent 10 % av nedbørsfeltet er isbre.

E39 mellom Byrkjelo og Sandane går langs den nordøstlige delen av innsjøen.

Geografi og vannforhold

Breimsvatnet inngår i Breimsvassdraget og har utløp mot nord/vest til Gloppeelva som har kraftverk i hver av de tre fossene. Innsjøen har tilløp fra en rekke elver, hvorav den største er Storelva (også kalt Breimselva, med tilførsel fra Votedalen, Stardalen og Myklebustdalen) som munner ut ved Reed, helt i nordøst i innsjøen. Andre vesentlige tilløpselver er Årdalselva, Paulselva (fra Skei) og Nydalselva ved Førde i Jølster, Kandalselva, Neselva og Kålselva. Vannskillet mot Jølstra går tett ved Skei. I omkring 1500 år etter siste istid drenerte Jølstravatnet til Breimsvatnet inntil landheving ved Skei stanset vannstrømmen nordover.

Storelva og Paulselva fører med seg mye næringsstoff, blant annet fra jordbruksarealene i dalførene, noe som gjør innsjøen mer produktiv enn mange næringsfattige fjordsjøer på Vestlandet. Elvene fra Myklebustdalen og Stardalen fører med seg mye breslam, og av dette blir mye sedimentert i Bergheimsvatnet og Sanddalsvatnet før vannet renner videre til Breimsvatnet. I mai har siktdybden blitt målt til 11-12 meter og redusert til 4-5 meter juni-september på grunn av algevekst. Deretter har vannet klarnet igjen, gjennom vinter og vår.

Veien mellom Sandane og Re/Byrkjelo ved innsjøens nordende, foto før 1900. Det bratteste partiet ble i 1978 erstattet av Breimsfjelltunnelene.
Foto: Knud Knudsen

Bosetningen er hovedsakelig på østsiden av innsjøen mellom Re og Byrkjelo. På vestsiden er det gårder på Kandal. Nydalselva kraftverk har avløp til Breimsvatnet. Den sørlige armen kalles Førdefjorden med grenda Førde i Jølster som ble overført til Jølster kommune i 1964.

Det karakteristiske fjellet Skjorta stuper ned i den sørlige enden av vannet.

Regulering

Spørsmålet om regulering av innsjøen og utnyttelse av fallhøydene nedenfor til vannkraft kom opp rundt år 1900. En konsensjon fra 1913 ga tillatelse til 2 meter senking og 4 meter oppdemming. I 1932 fikk Gloppen kommune tillatelse til oppdemming på 1,8 meter mens konsensjonen fra 1913 falt bort fordi den tiltaket ikke hadde blitt gjennomført. Breimsvatnet er magasin for kraftverkene i Gloppeelva. I 1951 ble det satt opp en dam som regulerer innsjøen til fordel for kraftverkene i Gloppeelva.

Fiske

Breimsvatnet har som ett av få vann i Sogn og Fjordane en dokumentert bestand av storørret. Bestanden ble i 1997 beskrevet som meget god og storørreten blir særlig tatt med garn. Det fiskes dessuten noe i Breimselva. I 1970 ble det anlagt en laksetrapp (den gang verdens største) i Eidsfossen slik at laks kan gå opp Gloppeelva til Breimsvatnet. I Paulselva med utløp ved Førde er det en del mindre ørret. I tillegg finnes det en bestand av småfallen røye som på 1990-tallet utgjorde den største biomassen av fisk i innsjøen. I 1995 ble gjennomført målrett utfisking av røye.

Samferdsel

Den trondhjemske postvei gikk med robåt over innsjøen. Ivar Aasen reiste over Breimsvatnet i 1842 og skrev at «dets Omegn just ikke har noget hyggeligt Udseende». I 1850-årene ble det ferdig kjørevei for hest og kjerre mellom Breimsvatnet og Jølstravatnet. Førde har veiforbindelse til E39 mellom Klakegg og Skei.

Henrik Ibsen

Henrik Ibsen passerte gjennom Breim på reisen gjennom Vestlandet sommeren 1862, han beskrev området slik:

«Bræheimsvandet, som med sine Omgivelser vistnok er mindre besøgt af Tourister, end det fortjener, tager sin Begyndelse en god halv Miil ovenfor Jølstervandet; men denne lille Veistrækning har et Parti at opvise, som i storartet Vildhed fuldkommen kan stilles ved Siden af Romsdalen eller det mærkelige Punkt i Bæverdalen, hvor alle Udveie synes at stænges af Fjeldsiderne. Dalføret her er igrunden ikke andet end en Revne mellem de bugtede, uhyre, sønderrevne Fjeldmure, og fyldt med nedstyrtede Tinder og Bergstykker, saa store, at man kunde udhule en heel Domkirke i mangen en af dem. Den samme vilde Charakteer beholder Bræheimsvandet den første halve Miil opover, men herfra vider Stranden sig ud til flade, dyrkede Strækninger. Fra Skydsskiftet Reed gaar Postveien nordover over et Høifjeld omkring 2000 Fod iveiret.»

Henrik Ibsen (1862)

Galleri

Se også

Referanser

  1. 1 2 3 «NVE Atlas». Vannkraft – Utbygd vannkraft – Magasin. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 10. juni 2015
  2. ↑ NVE Innsjødatabase, besøkt 1. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
  3. 1 2 3 4 5 «NVE Atlas». Vassdrag – Innsjødatabase – Dybdekart. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 10. juni 2015
  4. 1 2 3 Førsund, Finn Borgen (2001). Jølster. Førde: Selja forl. ISBN 8291722188.
  5. ↑ Askheim, Svein (14. september 2026). «Norges dypeste innsjøer». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 20. september 2026.
  6. 1 2 3 Sægrov, Harald (1997). Fisk og fiske i Breimsvatnet i 1996. Bergen: Rådgivende biologer, Institutt for miljøforskning. ISBN 8276581404.
  7. 1 2 Nordstrand, Leiv (1993). "Lys og kraft til bygdens behov...". Sandane: Sogn og Fjordane energiverk. ISBN 8299298008.
  8. ↑ Sægrov, Harald (2004). Laks og aure i Gloppenelva. Bergen: Rådgivende biologer. s. 5. ISBN 8276582672.
  9. 1 2 Søreide, Lars P. (1991). Gloppenelva: folket og laksen. Sandane: Gloppen elveigarlag. ISBN 8299248604.
  10. ↑ «Gloppenelva v/Eidsfoss». sildre.nve.no. Besøkt 27. september 2026.
  11. ↑ NVE Atlas Arkivert 22. januar 2020 hos Wayback Machine. oppslag 26. januar 2020.
  12. ↑ Helgheim, Jarle (2000). Jølster: bygda og breen. Oslo: Samlaget. ISBN 8252157343.
  13. ↑ Nøtsund, Øystein (2000). Flaumsonekart: delprosjekt Førde. Oslo: Norges vassdrags- og energidirektorat.
  14. ↑ Klakegg, O. & Rye, N. (1990): Tilting of lake shorelines in Jølstravatnet, western Norway, caused by glacio isostatic rebound. Norsk Geologisk Tidsskrift, Vol. 70, pp. 47-59
  15. ↑ Sægrov, Harald (2000). Konsekvensutgreiing Kjøsnesfjorden kraftverk. Bergen: Rådgivende biologer. ISBN 8276582737.
  16. 1 2 3 Sogn og Fjordane. Oslo: Gyldendal. 1980. ISBN 8205117721.
  17. ↑ «Nydalselva kraftverk». Sognekraft (på norsk). Besøkt 20. september 2026.
  18. 1 2 «Fottur til Skjorta via Helgheimsstøylen og Vasskaret». www.ut.no (på engelsk). Besøkt 20. september 2026.
  19. ↑ Hole, Sverre (1991). GEV 75 år. Sandane: [Gloppen elektrisitetsverk]. ISBN 8299252903.
  20. ↑ Førsund, Finn Borgen (1997). Firdakraft 1947-1997. Sandane: Firdakraft. ISBN 8299442818.
  21. ↑ Skurdal, Jostein (1997). Storørret. Oslo: Landbruksforl. ISBN 8252918441.
  22. ↑ Welle-Strand, Erling (1978). Sportsfiske i Norge. Oslo: Nortrabooks. ISBN 8290103190.
  23. ↑ Nordstrand, Ingemar (1996). Postvegen Bergen-Trondheim. Oslo: Samlaget. ISBN 8252145914.
  24. ↑ «Den Trondhjemske postvei frå Skei til Utvik». leksikon.fylkesarkivet.no (på norsk). Arkivert fra originalen 28. august 2022. Besøkt 28. august 2022.
  25. ↑ Ystad, Vigdis: Innledning til Brand. UiO Henrik Ibsens skrifter http://ibsen.uio.no/DRINNL_Br|intro_background.xhtml lest på nett 22.jan 2013.
  26. ↑ Teksten hentet fra Illustreret Nyhedsblad 9. november 1862, nr. 45.

Eksterne lenker