Bremus

Bremus eller Glacier mice er kolonier som består av små mosedotter som lever på isbreer. Disse mosedottene beveger seg sakte over isen og danner et unikt økosystem.

Naturfenomenet ble først oppdaget på Island på 1950-tallet av den islandske meteorologen Jón Eyþórsson, som kalte dem «jökla-mýs», bremus. De er senere observert i Alaska, Chile, Venezuela, Grønland, Svalbard og på Austerdalsbreen.

Hvordan bremusene oppstår er ennå ikke klarlagt men det er sannsynlig at det har kommet sporer med vinden som har festet seg på små steiner, partikler eller rusk på breen. I minst noen tilfeller reproduserer bremus seg tilsynelatende aseksuelt på grunn av effekten av det harde isbremiljøet på tradisjonelle mosereproduksjonsstrategier. Målinger av bremus viser at de holder på varme og fuktighet, og skaper et passende økosystem for mikroorganismer som ellers ikke kunne leve på en isbre. Mosedottene har en størrelse på opptil 10 cm og er dannet av forskjellige arter av mose som trives i kaldt klima. De trives i det kjølige habitatet på isbreene og er hjem for en rekke mikroorganismer og insekter som rundormer, bjørnedyr og spretthaler. I en undersøkelse ble det funnet fra 12 og 73 individer av en type spretthaler per bremus. Bremus antas å ha en levetid på rundt seks år.

Bremus følger ikke kun med på breens bevegelse og ligger ikke stille på breen. De ruller, ikke sklir, og forflytter seg i gjennomsnitt 3 cm i døgnet. Forskerne hadde forventet at de rullet tilfeldig rundt, påvirket av vind eller retningen til en skråning, men dette er ikke tilfelle. De beveger seg i form for uforklarlig flokklignende oppførsel. Der solen og vinden ikke kommer til under bremusene på samme måte som rundt dem dannes en tynn issøyle. Bremusen hviler på denne issøylen men faller til slutt av sokkelen og ruller til en ny posisjon. Forskerne hadde forventet at musene skulle rulle i tilfeldige retninger avhengig av hvilken vei de falt av sokkelen, men det er ikke tilfelle, hele gruppen beveger seg i samme retning og med samme hastighet. At de ruller vil si at over tid blir hele overflaten eksponert, forskjellige deler berøre isen en stund, fordi å holde seg på isen for lenge ville drepe mosen.

Etter som mosen suger til seg overflatevannet på breene suger de til seg radioaktivitet, etter prøvesprengningene rundt om i verden, som blir frigitt fra breen og prøver av bremus kan gi pålitelige resultater på hvor mye radioaktivitet som slippes ut fra breen.

Referanser