Brennmanet
| Brennmanet | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Nomenklatur | |||
| Cyanea capillata (Linnaeus, 1758) | |||
| Synonymi | |||
| Medusa capillata Linnaeus, 1758 | |||
| Populærnavn | |||
| brennmanet, rød brennmanet, svimanet | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Nesledyr | ||
| Klasse | Stormaneter | ||
| Orden | Skivemaneter | ||
| Familie | Cyaneidae | ||
| Slekt | Cyanea | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | marin | ||
| Utbredelse: | sirkumpolar utbredelse i Nord-Atlanteren | ||
Brennmanet eller rød brennmanet (Cyanea capillata), av noen også kalt svimanet, er en giftig skivemanet. Det kan bli opptil to meter i diameter, og er det største av alle nesledyr. Arten er marin og forekommer i kjølige farvann i Nord-Atlanteren (spesielt Nordsjøen), det nordlige Stillehavet og i Østersjøen (der den ikke kan formere seg på grunn av det lave saltinnholdet). Den er sesongmessig svært vanlig langs hele norskekysten.
Beskrivelse og levevis
Brennmaneten er som regel gul til brungul eller rød i farge, med tentakler som kan bli over 30 meter lange. Vekten kan bli opptil et tonn. Disse har nesleceller som benyttes til å lamme andre dyr, slik at de kan spises. De største eksemplarene finnes i arktiske strøk.
Levetiden for en brennmanet er omtrent ett år. De første eksemplarene blir observert i april-mai og vokser svært raskt utover sommeren. Befruktning skjer i juli-august og larvene klekkes kort tid etter. Larvene fester seg raskt til bunn og begynner sitt fastsittende polyppstadium. Neste vår frigjøres det så tre til fem små maneter. Utover høsten og vinteren når snøen kommer dør alle brennmanetene.
Yngel av hvitting og hestmakrell gjemmer seg ofte blant tentaklene til brennmaneten uten å ta skade.
En annen art, blå brennmanet (Cyanea lamarckii), er observert nord til Røst, og forekommer ofte langs Sørlandskysten og på Østlandet.
Manetforbrenning
Brennmaneter inneholder en gift som er sammensatt av forskjellige stoffer. Giften frigjøres fra celler i tentaklene, også kjent som brenntrådene. Symptomer på manetforbrenninger kan være en umiddelbar brennende smerte, kløe, hudirritasjon og/eller røde, hovne striper som kan utvikle seg til blærer eller sår. Andre tegn som kvalme, muskelsmerter, tungpustethet, allergiske- eller overfølsomhetsreaksjoner kan forekomme, men er mer sjeldne. For informasjon om behandling av manetforgiftning, se det nasjonale rådgivnings- og kompetanseorganet Giftinformasjonens oppslag om manetforbrenning i lenken under.
En norsk studie fra 2012 fant at forbehandling ved bruk av brennmanetbeskyttende krem kan redusere faren for å utvikle symptomer etter manetforbrenning.
Se også
Referanser
- 1 2 «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 15. august 2020. Besøkt 15. august 2020.
- ↑ Viberg, Karoline: brennmaneter i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 12. juli 2023 fra https://snl.no/brennmaneter
- ↑ Naylor, B. 2000. Cyanea capillata (On-line), Animal Diversity Web. Accessed July 12, 2023 at https://animaldiversity.org/accounts/Cyanea_capillata/
- ↑ Tandberg AHS og Hernandéz LFM (24.11.2021). Stormaneter: Vurdering av brennmanet Cyanea capillata for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/22225
- ↑ Det nasjonale rådgivnings- og kompetanseorganet Giftinformasjonens oppslag om manetforbrenning
- ↑ Kim Alexander Tønseth, Torgrim Salvesen Andersen, Are Hugo Pripp, Hans Erik Karlsen (2012-06-26) «Forebyggende behandling mot brennmanetskader – en randomisert studie». Tidsskr Nor Legeforen 2012 132: 1446-9 doi: 10.4045/tidsskr.11.0652
Eksterne lenker
- (en) brennmanet – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) brennmanet i Encyclopedia of Life
- (en) brennmanet i Global Biodiversity Information Facility
- (no) brennmanet hos Artsdatabanken
- (sv) brennmanet hos Dyntaxa
- (en) brennmanet hos Fauna Europaea
- (en) brennmanet hos ITIS
- (en) brennmanet hos NCBI
- (en) Kategori:Cyanea capillata – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Cyanea capillata – detaljert informasjon på Wikispecies
- Giftinformasjonens oppslag om manetforbrenning. Helse Norge
- Maneter - behandlingsanbefaling ved forgiftning. Giftinformasjonen
 | Helsemessige forbehold: Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter. |