Bretwalda (også brytenwalda og bretenanwealda) er et angelsaksisk begrep for «overkonge» med eldste kjente nedtegnelsen i Den angelsaksiske krønike sist på 800-tallet. Tittelen ble brukt om noen av herskerne i de ulike angelsaksiske kongerikene fra 400-tallet og framover med overherredømme over noen eller samtlige angelsaksiske kongedømmer. Det er uklart om tittelen var i bruk på 500-tallet, og om den ble brukt av kongene selv eller er en senere konstruksjon fra 900-tallet. Begrepet bretwalda dukker også opp i et charter fra kong Æthelstan (i norske kilder omtalt som Adalstein) fra 900-tallet. Sannsynlig etymologi for bretwalda eller brytenwealda er Bryten («Britannia») + -walda eller -wealda (av wealdan, «å styre, herske»). Betydningen er således «Britannia-hersker».
Herskerne over kongedømmet Mercia regnes som de mektigste av de angelsaksiske kongene fra midten av 600-tallet til begynnelsen av 800-tallet, men kalles ikke bretwalda i Den angelsaksiske krønike, som inntok en merkbar partisk holdning mot Mercia. Annales Cambriae («de walisiske annaler») fortsatte å anerkjenne kongene av Northumbria som «konger over sakserne» fram til Osred I av Northumbria døde i 716.
