Halvfingergekkoer

Halvfingergekkoer
Hemidactylus triedrus
fra India
Nomenklatur
Hemidactylus
Oken, 1817
Populærnavn
halvfingergekkoer
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseKrypdyr
OrdenSkjellkrypdyr
FamilieGekkoer
Gruppeegentlige gekkoer
Økologi
Antall arter 104
Habitat forskjellig, men ofte i bebyggelse
Utbredelse alle varme strøk
Inndelt i

Halvfingergekkoer eller husgekkoer er en artsrik slekt av nattaktive gekkoer. På tærne har de både festeskiver, og kraftige klør, så de klatrer godt både på glatte og ru overflater. Navnet på gruppen viser til at festeskivene på hver tå er delt i to av en langsgående linje.

De fleste artene hører hjemme i de tropiske delene av Asia og Afrika, men den naturlige utbredelsen strekker seg inn i de tørre strøkene i Nord-Afrika og Sørvest-Asia, og videre inn i middelhavsområdet. De har klart å krysse Atlanterhavet til Sør-Amerika, og har også etablert seg på Kapp Verde, øyene i Guineabukta, og Sokotra på naturlig vis.

Noen arter av halvfingergekkoer har en nesten ugrasaktig evne til å spre seg med ufrivillig menneskelig hjelp. Slik har de kunnet etablere seg i Vest-India og andre deler av Amerika, i Australia, og på øyer i alle verdenshav. Dette gjelder Brooks halvfingergekko (H. brookii), afrikansk husgekko (H. angulatus), tropisk husgekko (H. mabouia), tyrkisk halvfingergekko (H. turcicus), indopasifisk husgekko (H. garnotii), og asiatisk husgekko (H. frenatus).

Carranza & Arnold publiserte i 2006 en studie av mitokondrielt DNA i slekten. Artene som ble studert fordeler seg på fem ulike klader. Det viste seg at den søramerikanske slekten Briba, og den asiatiske arten Cosymbotus platyurus hører til i Hemidactylus. Andre forskere har vist at Dravidogecko og Teratolepis også hører til i Hemidactylus.

På denne illustrasjonen fra Boulengers Fauna of India ser en utformingen av festeskivene.
Tyrkisk halvfingergekko er vanlig ved Middelhavet.
Halvfingergekkoenes suksess skyldes blant annet at de utnytter kunstig lys.

Arter

Følgende liste bygger på The Reptile Database, men H. boavistensis og H. parvimaculatus er skilt ut som egne arter.