Bruno Streckenbach

Bruno Streckenbach
Født7. feb. 1902Rediger på Wikidata
Hamburg
Død28. okt. 1977Rediger på Wikidata (75 år)
Hamburg (Vest-Tyskland)
BeskjeftigelseOffiser, gestapist, commercial clerk Rediger på Wikidata
Utdannet vedGelehrtenschule des Johanneums
PartiNationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (1930–)
NasjonalitetTyskland
Medlem av
UtmerkelserDet tyske kors i gull
NSDAPs partimerke i gull
Jernkorsets ridderkors med eikeløv
Bruno Streckenbach på Commons
Bruno Steckebback (i midten) med Heinrich Himmler i Kraków i 1939.

Bruno Streckenbach (1902–1977) var en tysk SS-general og Generalleutnant der Polize som under andre verdenskrig var tilknyttet de tyske sikkerhetsavdelingene. Han var befalshavende for Einsatzgruppe I i Polen og senere sjef for avdeling I i Reichssicherheitshauptamt (RSHA), Det tredje rikes sikkerhets- og etterretningsmyndighet. Han var også leder av den polske avdelingen til Sicherheitsdienst (SD).

Streckenbach havnet etter krigen i sovjetisk krigsfangenskap hvor han ble dømt til 25 års straffearbeid. Han ble løslatt allerede i 1955 i forbindelse med en fangeutvekslingsavtale med Vest-Tyskland.

Liv og virke

Bakgrunn

Bruno Streckenbach ble født inn i middelklassefamilie i Hamburg i 1902. Han var sønn av tolltjenestemannen Hans Streckenbach og hans hustru Minna, geb. Spenner. Han avsluttet sin skolegang med gymnasiet, som han forlot i april 1918 for å melde seg som frivillig til Den tyske hær for tjeneste under første verdenskrig. Første verdenskrig gjorde Streckenbach politisk engasjert og han ville bekjempe revolusjonen i Hamburg etter krigen. Han første sin aktivisme på ytre høyre samtidig som han livnærte seg på midlertidige jobber. Akkurat som sine nære kolleger Erwin Schulz og Heinrich Himmler ble det ingen tjeneste ved frontlinjene idet det ble inngått våpenstillstandsavtale den 11. november 1918.

Etter verdenskrigen var han aktivt medlem av Freikorps Bahrenfeld, som tok del i Kapp-kuppet i 1920.

Han ble ansatt av et grossistfirma og forsøkte seg innen reklamen, som radioredakrør og også forsøksvis som leder av en lokalavdeling.

Nazistpartiet

Bruno Streckenbach inntrådte i Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti (NSDAP) i 1930 og i Schutzstaffel (SS) 1931.. Etter Adolf Hitlers maktovertakelse i 1933 ble Streckenbach sjef for Gestapo i Hamburg. Reinhard Heydrich, da Himmlers nye medarbeider, reiste i juli 1931 til Hamburg for å arbeide i SS der. I Hamburg var SS dominert av fanatiske nazister og Heydrich ble der kjent med Bruno Streckenbach som ble Heydrichs nære medarbeider. Streckenbach organiserte Gestapo i Hamburg med Münchens Gestapo som forbilde og etablerte et enhetlig undertrykkelsesapparat.

Andre verdenskrig

Polen

Den 1. september 1939 angrep Tyskland sin østlige nabo Polen og Andre verdenskrig ble utløst. I kjølvannet av de fremrykkende tyske styrker fulgte særlige innsatsgrupper, Einsatzgruppen, som innenfor rammen av Operation Tannenberg hadde oppgaven å eliminere personer som kunne tenkes å lede den polske motstand, for eksempel politiske aktivister, intelligentia og reservister. Adolf Hitler hadde til hensikt å utslette Polens herskerklasse for slik å «hugge hodet av den polske nasjon». Dertil innledet innsatsgruppene massemord på polske jøder. Streckenbach ble i september 1939 sjef for Einsatzgruppe I. Streckenbachs innsatsgruppe fulgte bak den 14. armé som ble ledet av generaloberst Wilhelm List. I september og oktober 1939 opererte innsatsgruppen i blant annet Bielsko-Biała og Rzeszów.

Den 20. november 1939 ble innsatsgruppene i Polen oppløst og Streckenbach ble av Reichsführer-SS Heinrich Himmler gjort til sjef for Sicherheitspolizei (Sipo) og Sicherheitsdienst (SD) (Befehlshaber der Sicherheitspolizei und des SD, BdS) i Generalguvernementet, den del av Polen som ikke ble innlemmet i Det tyske rike, men ble okkupert.

RSHA

Streckenbach ble i 1941 sjef for personalavdelingen (Amt I) ved Reichssicherheitshauptamt (RSHA). Sammen med sjefen for RSHA, Reinhard Heydrich, utvalgte han de menn som skulle lede de fire mobile Einsatzgruppen, som var tiltenkt å følge den tyske hær ved Operation Barbarossa, angrepet på Sovjetunionen. Streckenbach fikk som særlig oppgave å ved politiskolen i Pretzsch og i de nærliggende byene Düben og Bad Schmiedeberg samle og inspektere det mannskap som skulle inngå i de fire innsatsgruppene. Han viderebefordret Heydrichs ordre om å gripe og drepe alle personer som ble ansett å utgjøre Det tredje rikes fiender: politiske kommissarer (såkalte politruker), partisaner, jøder og sigøynere. Streckenbach informert mannskapet om at Sovjetunionen skulle være beseiret senest i desember 1941 og etter det skulle SS ha god tid til å ta fatt på jødene.

Under andre halvdel av krigen førte Streckenbach befal over to divisjoner i Waffen-SS.

Etter andre verdenskrig

Streckenbach ble tatt av Den røde armé den 10. mai 1945 og havnet i krigsfangenskap. Han ble i 1952 dømt til 25 års straffarbeid, men ble løslatt allerede i 1955. Nesten tyve år etter, i 1974, ble Streckenbach tiltalt for omfattende krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten, men tiltalen ble lagt ned på grunn av hans svake helse.

Forfremmelseshistorikk ved SS

Forfremmelseshistorikk ved Waffen-SS

Forfremmelseshistorikk som politiforvaltningstjenestemann

Utmerkelser

Referanser

  1. ↑ Braunbuch: Kriegs- und Naziverbrecher in der Bundesrepublik: Staat, Wirtschaft, Armee, Verwaltung, Justiz, Wissenschaft[Hentet fra Wikidata]
  2. 1 2 Dienstaltersliste der Schutzstaffel der NSDAP, Stand vom 1. Dezember 1936[Hentet fra Wikidata]
  3. ↑ Wildt, Michael (2009). An Uncompromising Generation, The Nazi Leadership of the Reich Security Main Office. Madison, WI: University of Wisconsin Press. s. 180.
  4. 1 2 3 4 Gerwarth 2011, s. 54.
  5. ↑ Friedmann, Tuviah (1995). Bruno Streckenbach SS-Gruppenführer Reichssicherheits-hauptamt Chef Amt I. Israel: Institute of Documentation in Israel. s. 1.
  6. ↑ Wildt, Michael (2009). An Uncompromising Generation, The Nazi Leadership of the Reich Security Main Office. Madison, Wisconsin: University of Wisconsin Press. s. 87.
  7. 1 2 3 Klee 2007, s. 607
  8. ↑ Gerwarth 2011, s. 52.
  9. ↑ Longerich 2009, s. 145
  10. ↑ Weale 2013, s. 213
  11. ↑ Gerwarth 2011, s. 143
  12. ↑ Wildt 2002, s. 424
  13. ↑ «Einsatzgruppe I». Aktion Reinhard Camps. Arkivert fra originalen 14. januar 2014. Besøkt 14. januar 2013.
  14. ↑ Longerich 2009, s. 383
  15. ↑ Rhodes 2002, s. 5
  16. ↑ Browning & Matthäus 2004, s. 226
  17. ↑ Gerwarth 2011, s. 187
  18. ↑ Rhodes 2002, s. 17
  19. ↑ Klee 2007, s. 607–608

Nettkilder

Litteratur