Buddhistisk logikk er en benevnelse som blir benyttet i moderne vestlige avhandlinger på de buddhistiske tradisjoner som på sanskrit kalles Hetuvidya og Pramanavada og som oppstod omkring 500 e.Kr. Dette er en spesiell videreutvikling av indisk logikk som igjen ble grunnlagt av Dignāga (480-540), og som primært er et studium av inferensmønstre (anumāna).