En eller ei busse (busseskip) var et norsk handelsskip, på 1300-tallet kjent som en norsk skipstype. I den engelske byen King's Lynn oppga tollrullene skipenes navn, og blant 47 norsk-eide skip hadde 21 navn som endte på -bussen. Også i islandske annaler på 1300-tallet nevnes skip med slike navn. På 1300-tallet var koggen etablert som hanseatenes handelsskip, mens bussen var det norske motstykket. Når norske kjøpmenn brukte busse i stedet for kogge, må det bety at bussen var godt egnet til frakt, og at det fantes norske skipsbyggere med tradisjon for å levere slike skip.
Terminologisk har skillet vært uklart mellom bussen og hanseatenes kogge. Narve Bjørgo mener at også nordmenn tok i bruk kogger, mens Knut Helle hevdet at busser ofte var større enn en gjennomsnittlig kogge. Et dokument fra 1303 viser at busser og kogger på det tidspunkt betegnet ulike skipstyper, da oldermannen i England klaget til byrådet i Rostock over at seks skip fra vendiske byer hadde brutt blokaden av havnen i King's Lynn. Det var snakk om blant annet 4 kogger fra Stralsund og Lübeck, samt en busse fra Wismar. Hanseatene skilte altså mellom «kogge» og «busse», men brukte begge typer, der kogger åpenbart var mest vanlig.
Johan Schreiner hevdet at nordmenn brukte langskip som handelsskip også i middelalderen, noe som i så fall ville bety at bussen var et slags langskip. Men samtidige kilder uttrykker klart at handelsskipene skilte seg fra langskip. Bjarkøyretten skilte mellom «langskip» og «kjøpskip», og bylovens bestemmelser om skipdrått sier at alle skip på mer enn fem lester måtte ha gjaldkerens tillatelse for å kunne settes opp. Langskip derimot kunne trekkes på land uten slik tillatelse.
Størrelsen på langskipene ble ikke regnet i lester, slik man gjorde for handelsskip; og langskipene ble rodd, mens bussene brukte seil. Langskip var krigsskip, slik som skeidene, med lavere fribord og ikke så kraftige som bussene; i tillegg kunne stormenn bruke langskip til å frakte passasjerer. I norrøne tekster bruktes «busse» om både krigs- og handelsskip. Snorre brukte betegnelsen «busse» om store krigsskip. I samtidssagaene fra Sverres saga til Håkon Håkonssons saga brukes «busse» mest om krigsskip. Unntaket er en episode fra 1225, «da kongen seilte rundt Jæren, kom det en busse fra England, og på den var Jon Stål» (dvs. Jon Stål Serkersson fra Kvåle i Sogn, birkebeiner og lendmann). Det virker som «busse» i løpet av 1200-tallet skiftet betydning fra «krigsskip» til «handelsskip».
«Knarr» var det opprinnelige navnet på et nordisk handelsskip. Sverre Steen hevdet at bussen var en ny og større skipstype enn knarren, men av kildene virker det som om «knarr» og «busse» etter rundt 1250 ble brukt synonymt. De islandske annalene som var geistlige og brukte litterært språk, skrev «knarr»; biskopene i Bergen og Nidaros likeså i offisielle skriv, men skrev «busse» i privatbrev. Sturla Tordsson som skrev nærmere dagligtalen, brukte begge ordene. «Busse» forekom ofte i skipsnavn, der det var naturlig å velge det dagligdagse ordet. Det sannsynlige er at «busse» og «knarr» etter 1250 hadde lik betydning, «handelsskip»; men at «knarr» var mer litterært.
Ordet «busse» kom av det latinske ordet bucia, stort bredt skip med fast dekk som ble beskrevet som «høybordet som på et havskip». Bussene på 1200- og 1300-tallet var rommelige skip med store tverrbjelker. Et slikt er «Bryggeskipet» funnet på Bryggen i Bergen, et skip som var hugd opp og brukt som fyllingsmateriale etter bybrannen i 1248.