Byggfellesskap (tysk Baugemeinschaft eller Bauherrengemeinschaft) er en betegnelse på et formalisert samarbeid mellom privatpersoner om planlegging og oppføring av bygg som de samme aktørene senere tar i bruk.
Deltakerne i byggfellesskapet kan organisere seg i et aksjeselskap, samvirke eller andre organisasjonsformer, som kan stå som en juridisk part i en byggeprosess. Når bygget står ferdig, kan beboerne organisere seg i et borettslag, leie av eget selskap eller utvikle en annen modell, som er egnet til å videreføre intensjonene i fellesskapet.
I Tyskland er byggfellesskap en vanlig utviklingsmodell for oppføring av boliger. I Tübingen, Vauban og Berlin har byggfellesskap vært en kjent modell siden 90-tallet. Ofte er dette innovative boligprosjekter som tilbyr andre boformer og mer deltakelse i planlegging og bygging enn det som er vanlig, som bofellesskap og selvbygging.
I Norge er begrepet relativt nytt, selv om selvbyggerlagene kjent fra 1970-tallet og den bergenske Selegrendbevegelsen planla og bygget boliger i fellesskap. Det er hovedsakelig Helen & Hard med sitt boligprosjekt Vindmøllebakken i Stavanger, som har gjennomført boliger med beboerdeltakelse i planlegging i nyere tid . Arkitektkontoret Fragment og kunstnerboligforeningen er også pådrivere for byggfellesskap med prosjektet for kunstnerboliger for Unge Kunstneres Samfund, mens Nøysom Arkitekters «eksperimentboliger» på Svartlamon er et eksempel på innovativ boligutvikling med stor grad av beboerdeltakelse. I Norge finnes også en rekke byggfellesskap bestående av pårørende til utviklingshemmede barn, som Tamino i Oslo, og nabolag som Skyttertunet i Kongsberg, utviklet av eldre par med voksne barn som har flyttet ut.
I 2022 ble Foreningen for byggfellesskap startet for å jobbe for interessene til byggfellesskap i Norge. Samme år ble det nordiske nettverket for bygg- og bofellesskap (KO-BB) stiftet . I 2023 åpnet også foreningen for ordinært medlemskap.