Kristeligdemokratisk og Flamsk | |||
|---|---|---|---|
| Land | Belgia | ||
| Leder(e) | Sammy Mahdi | ||
| Grunnlagt | 1968 | ||
| Forgjenger | Christelijke Volkspartij – Parti Social Chrétien | ||
| Antall medlemmer | 56 746 (2014) | ||
| Ideologi | Kristendemokrati | ||
| Politisk posisjon | Sentrum | ||
| Europeisk tilknytning | Det europeiske folkeparti | ||
| Internasjonal tilknytning | Den sentrumdemokratiske internasjonale | ||
| Nettsted | www.cdenv (nl) | ||
| Belgias senat | 5 / 60
| ||
| Belgias representantkammer | 11 / 150
| ||
| Artikkelen inngår i serien om |
|---|
| Kristendemokratiske partier |
| Idéer |
| Dokumenter |
| Personer |
|
Aquinas • Leo XIII • Kuyper • Pius XI • Gilson • Maritain • Mounier • Day • Adenauer • De Gasperi • Schuman • Frei • Johannes Paul II • Strauss • Kohl • Ramos • Fox • Merkel |
Christen-Democratisch en Vlaams («Kristeligdemokratisk og Flamsk», CD&V) er et flamsk kristeligdemokratisk sentrumsparti i Belgia.
Partiet fikk sitt nåværende navn den 29. september 2001. Før dette het partiet Christelijke Volkspartij («Kristelig Folkeparti», CVP).
Etter parlamentsvalget i juni 2007 har CD&V sammen med koalisjonspartneren N-VA utgjort den største politiske kraften i landet.
Partiet har sin opprinnelse i PSC-CVP, et katolsk belgisk politisk parti som eksisterte fra 1944 til 1968, og som igjen hadde røtter i enda tidligere katolsk parti. I mellomkrigstiden ble sistnevnte parti organisert ut fra fire pilarer: en politisk del, en organisasjon for arbeidere, en organisasjon for bønder og en organisasjon for middelklassen. Etter andre verdenskrig etablerte partiet også to regionale/språklige grupperinger, CVP og PSC. Disse beveget seg bort fra hverandre etter 1965 og partiet ble formelt splittet i 1968, med Parti Social Chrétien (PSC) i Vallonia og Christelijke Volkspartij (CVP) i Flandern. Det flamske CVP har i hele etterkrigstiden vært det største av de to og har kontrollert nasjonale politiske nøkkelposisjoner, noe som har gitt opphav til uttrykket «CVP-staten». CVP satt nesten sammenhengende ved makten fram til 1999.