Skogender (Cairinini) er et tribus i underfamilien av ender (Anatinae), som inngår som én av fire underfamilier i andefamilien. Underfamilien inkluderer som sådan sju tribus. Cairinini inkluderer sju slekter med tilsammen elleve arter. Fire av slektene er monotypiske. Noen hevder det kan være så mange som 14 arter. Artene finnes i Amerika (primært Sør-Amerika), Afrika, Øst- og Sørøst-Asia, og Australia.
Skogender er ei uensartet gruppe. Artene i gruppa viser tydelig kjønnsdimorfisme, i det hannene som regel blir både større, mer fargerike og mer aggressive enn hunnene. Likeledes er hannene i denne gruppa som oftest også promiskuøse. Da inkubasjonen tar til starter hannen som oftest på mytingen, hvoretter de er flygeudyktige i en tid og fjærdrakten blir gjerne mer lik hunnens.
Inndeling
Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Carboneras (2018). Norske navn på arter følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017). Eventuelle benevnelser i parentes er kun midlertidige beskrivelser, i påvente av et offisielt navn på arten.
Aix blir av og til betraktet som incertae sedis; en nylig fylogenetisk studie fant at slekten var søster til Cairina, men spørsmålet regnes ikke som endelig avklart.
Plectropterus har av noen blitt foreslått plassert i enten et tribus (Plectropterini) eller en underfamilie (Plectropterinae) for seg selv, men dette savner i øyeblikket generell aksept. Slekten ble av noen regnet til underfamilien Tadorninae, men gruppen var parafyletisk og ble fordelt til andre grupper. Tadorninae inngår nå som et tribus (Tadornini) under svaner og gjess (Anatinae), mens Plectropterus ble flyttet til skogender (Cairinini).
Taksonomi
Følgende stamtre viser slektskap mellom de ulike delgruppene i andefamilien. Treet bygger på morfologiske og molekylærgenetiske studier og følger Taxonomy in Flux (v. 2.63). Det hersker imidlertid en viss uenighet om dette, og treet støttes blant annet ikke av HBW Alive.
12345Carboneras, C. (2018). Ducks, Geese, Swans (Anatidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52210 on 15 April 2018).
↑Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
↑Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
↑Robertson, B.C. & Goldstien, S.J. (2012) Phylogenetic affinities of the New Zealand Blue Duck (Hymenolaimus malacorhynchos). Notornis59(1): 49–59.
