| Calophyidae | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Calophyidae Vondraček, 1957 | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Nebbmunner | ||
| Gruppe | Plantelus | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | ca. 90 i verden, én i Europa, ikke i Norge | ||
| Habitat | på busker og trær | ||
| Utbredelse | de fleste i tropisk og subtropisk Asia og Sør-Amerika | ||
| Inndelt i | |||
Calophyidae er en familie med plantelus som regnes til undergruppen sugere (Psylloidea). De er insekter med sugende munndeler og hører til i den store gruppen nebbmunner.
Små (2 – 6 mm), nokså kompakte insekter. Calophyidae ligner mye på familien Psyllidae men skiller seg ved visse trekk ved vingenes årenett. Hodet er ganske stort og bredt, bredere enn thorax, antennene er forholdsvis korte, vanligvis kortere enn hodets bredde. De består av 10 eller (sjeldnere) færre ledd, det tredje leddet er betydelig lengre enn de øvrige. I ansiktet har de to mer eller mindre kjegleformede framspring, som vanlig for Psylloidea. Vingene er glassklare med tydelig årenett, formen er ganske variabel. De har et vingemerke (pterostigma) ved forkanten, men dette kan være ganske smalt. Vingeårene har en liten gaffel (M1+2) rett bak spissen og en større gaffel (CuA1) ved bakkanten, men ingen lukkede celler inne i vingen.
Mange av disse artene er knyttet til planter i familien Anacardiaceae, eller andre plantefamilier i ordenen Rutales. De nymfene som er kjent, danner stort sett galler på vertsplantene. Flere arter lever på mangotrær og kan muligens gjøre noe skade der.
De fleste av de kjente artene lever i tropiske og subtropiske områder av Sør- og Mellom-Amerika og Asia. Dette er naturlig siden de plantefamiliene de lever på, stort sett finnes i varme klima. Noen få arter forekommer i Australia, Palearktis og Nord-Amerika.
