Canouan

Canouan
Fly i ferd med å lande på flyplassen på Canouan
Geografi
PlasseringKaribia
Øygruppe / del avGrenadinene
Areal 7,6 km²
Lengde 6,1 kilometer
Bredde 3,3 kilometer
Høyeste punktMount Royal (267)
Administrasjon
LandSaint Vincent og Grenadinenes flagg Saint Vincent og Grenadinene
Demografi
Befolkning1 683 (2012)
Befolkningstetthet221,45 innb./km²
Posisjon

Canouan
12°42′54″N 61°19′26″V

Canouan er ei øy i Grenadinene i De små Antiller i Karibia. Øya er en del av Saint Vincent og Grenadinene. Canouan drives som eksklusivt feriested. Ved folketellingen i 2012 hadde Canouan 1 683 innbyggere.

Navnet sies å stamme fra arawakene som bodde på Grenadinene. Det skal komme av Cannoun, som betyr skilpadde eller skilpaddeøya.

Geografi

Canouan ligger på Grenadabanken og er en del av Grenadinene i Windwardøyene i De små Antiller i Karibia. Øya ligger sør for Mustique og nord for Mayreau. I havet mellom Mustique og Canouan ligger det flere ubebodde småøyer, blant annet Petit Canouan og Savan. Utenfor Canouan er det korallrev.

Canouan har et areal på 7,6 km².

Et 1250,7 km² stort område ved øya har status som Canouan Marine Conservation Area.

Befolkning

Ved folketellingen i 2012 hadde Canouan 1 683 innbyggere. Folketallet på Canouan lå på 712 i 1982, 739 i 1991 og 1165 i 2001.

Historie

Etter europeernes ankomst i regionen ble øya okkupert av Frankrike. På 1700-tallet ble det importert slaver for å drive plantasjer. Grenadinene tilfalt Storbritannia ved freden i Paris i 1763. Under britenes styre begynte dyrking av bomull. Det ble bygget vinddrevne ginninganlegg for å rense bomullen. En anglikansk kirke ble også reist og en skole.

Etter opphevelsen av slaveriet gikk det nedover med plantasjedriften. Innbyggerne på øya drev i stedet med fiske. Mot slutten av 1800-tallet ble det drevet hvalfangst i området. Båtbygging spredte seg fra Bequia tidlig på 1900-tallet. På Canouan var to hvalfangststasjoner i drift til fra 1905 til 1925.

I 1946 ble den store Snagg-eiendommen på øya solgt til kolonimyndighetene. Et selskap forpaktet i 1990 3,2 km² av øya for å bygge hotell ved Carenage Bay. Norddelen av øya ble overtatt av Raffles Hotels & Resorts i 2004. Stedet kalles Canouan Resort.

Samfunn og næringsliv

Charlestown er det viktigste tettstedet for fastboende på øya.

To tredeler av Canouan er eid av et selskap som driver eksklusivt resort med golfbane. Turisme er viktigste næringsveg på Canouan. Tradisjonelt har det også vært drevet fiske.

Samferdsel

Det er fergeforbindelse mellom hovedstaden Kingstown via Mayreau til Canouan. Charlestown Bay og Rameau Bay er ankringssteder for både seil- og motorbåter. Canouan lufthavn ligger sør på øya. Derfra er det flyforbindelse til Saint Vincent, Barbados og Saint Lucia. Flyplassen ble utvidet i 2008.

Referanser

  1. 1 2 3 4 5 6 «History of Canouan» Arkivert 18. april 2019 hos Wayback Machine., SVG Tourism Authority. Lest 18. april 2019.
  2. ↑ «Grenadinene», Store norske leksikon. Lest 18. april 2019.
  3. ↑ «Canouan in Saint Vincent and the Grenadines» Arkivert 18. april 2019 hos Wayback Machine., ProtectedPlanet. Lest 18. april 2019.
  4. ↑ 2012 Population and Housing Census Preliminary Report Arkivert 18. april 2019 hos Wayback Machine., The Census Office, Central Planning Division, Ministry of Finance and Economic Planning, s. 54.
  5. ↑ «Household Population by Island, 1980 to 2012» Arkivert 18. april 2019 hos Wayback Machine., Statistical Office, Government of Saint Vincent and the Grenadines.
  6. ↑ Adams, John Edward: «Historical Geography of Whaling in Bequia Island, West Indies», Caribbean Studies, bind 11, nr. 3, 1971, s. 63.
  7. ↑ Adams 1971, s. 62
  8. ↑ «Explore Canouan» Arkivert 18. april 2019 hos Wayback Machine., SVG Tourism Authority. Lest 18. april 2019.
  9. 1 2 Russell Fielding og Alison DeGraff Ollivierre: «Saint Vincent and the Grenadines», i Casey D. Allen (red.): Landscapes and Landforms of the Lesser Antilles, (World Geomorphological Landscapes), Cham: Springer, 2017, s. 231.
  10. ↑ «Getting to Canouan» Arkivert 18. april 2019 hos Wayback Machine., SVG Tourism Authority. Lest 18. april 2019.

Litteratur