| Carabus | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Carabus Linnaeus, 1758 | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Familie | Løpebiller | ||
| Underfamilie | Jordløpere | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | ca. 850 ca. 100 i Europa 14 i Norge | ||
| Habitat | på land | ||
| Utbredelse | ? | ||
| Inndelt i | |||
|
Underslekter: | |||
Carabus er en artsrik slekt av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere (Carabinae) i familiegruppen løpebiller. Carabus er slekten med de «ekte jordløperne», 14 arter er registret fra Norge.
Kroppen er elegant bygd, beina er lange løpebein. Ofte har de en metallisk glans, fargene er mørke, svart eller bronsefarget. Noen er olivengrønne.
De fleste artene kan ikke fly da flygevingene er dårlig utviklet, men noen arter, som Carabus granulatus og Carabus clathratus, har velutviklede flygevinger.
Dekkvingene mangler lengdestrimler, men kan ha rekker av groper eller være knudret (små forhøyninger). Antennens tredje og fjerde ledd med en lang børste/børster i spissen, mens leddene ellers er bare og helt uten fine korte hår. (Krever forstørrelse for å se).
Carabus er vanligvis nattaktive og lever som predator på andre dyr, blant annet landlevende lungesnegler. Sammenlignet med mange andre løpebiller er de forholdsvis tunge og trege, særlig de største artene, og de jakter mest på langsomme byttedyr som snegler og meitemark, eter også gjerne åtsler. Overvintrer som voksen (imago), nedgravd i et hulrom under en stein eller en rot.
De tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.
Slekten Carabus er en stor slekt.
