| Carl Benjamin Boyer | |||
|---|---|---|---|
| Født | Carl Benjamin Boyer 3. nov. 1906 Hellertown | ||
| Død | 26. apr. 1976 New York | ||
| Beskjeftigelse | Matematiker, matematikkhistoriker, historiker, universitetslærer, skribent | ||
| Utdannet ved | Columbia University (–1939; akademisk grad: ph.d.) Newtown High School (–1924) Columbia University (1924–1929; akademisk grad: Mastergrad) | ||
| Doktorgrads- veileder | Frederick Barry | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Gravlagt | Springtown Cemetery | ||
| Medlem av | Académie internationale d’histoire des sciences | ||
| Utmerkelser | Guggenheim-stipendiet (1954) | ||
Carl Benjamin Boyer (1906–1976) var en amerikansk matematiker og vitenskapshistoriker. Han er kjent for flere bøker om matematikkens historie og for en rekke artikler om vitenskapshistorie.
Boyers bok fra 1968 A history of mathematics er i en bokomtale i The Mathematics Teacher (1992) omtalt som «en av de best skrevne og mest nyttige bøkene om matematikkens historie». Boka er gitt ut på flere språk, i en lang rekke utgaver. Forfatteren David Foster Wallace kaller Boyer for «matematikkhistoriens Gibbon», i en sammenligning med historikeren Edward Gibbon.
Foreldrene til Carl Boyer var Howard Franklin Boyer (1873-1925) og Rebecca Catherine Eisenhart (1877-1962). Faren var ingeniør og landmåler. Carl ble født Hellertown i Pennsylvania, men vokste opp i New York. Her ble han uteksaminert fra Newtown High School i Elmhurst i 1924. Han ble rangert som bestemann i klassen.
Et Pulitzer-stipend betalte skolepenger for ham ved Columbia College, en avdeling av Columbia University. Her tok han blant annet et kurs i vitenskapshistorie, forelest av Frederick Barry (1876-1943). Barry var den første professoren i matematikkhistorie i USA. Boyer tok laveregradseksamen i matematikk i 1928. Han underviste så ved Brooklyn College, mens han fortsatte utdannelsen ved Columbia. I 1929 fikk han mastergrad fra Columbia. Professor Barry anbefalte ham da å starte på en doktorgrad i vitenskapshistorie, et råd han fulgte.
I 1934 ble Boyer «Instructor in mathematics» ved Brooklyn College. I juni 1935 giftet han seg med Marjorie Duncan Nice (1912-2009), som han hadde møtt på en seminar i vitenskapshistorie ved Columbia. Majorie fullførte en doktorgrad i historie ved Columbia i 1958. Sammen hadde de fire sønner.
Boyer fikk doktorgraden fra Columbia i 1939. Doktorgradsarbeidet ble publisert samme år, som boka The concepts of calculus.
Ved Brooklyn College fikk Boyer i 1948 opprykk til «Assistant professor» og i 1952 til «Full professor». Som akademiker publiserte han en rekke vitenskapelige artikler om vitenskapshistorie, knyttet både til matematikk og fysikk. Han var en drivende kraft i History of Science Society, der han hadde en rekke tillitsverv.
Boka med doktorgradsarbeidet fra 1939 ble gitt ut på nytt i 1959, med tittelen The history of the calculus and its conceptual development. Den mest kjente boka, A history of mathematics ble utgitt første gang i 1968. Mellom 1968 og 2012 ble denne boka utgitt i 76 utgaver, på fem ulike språk. Også de andre bøkene til Boyer har kommet i en lang rekke utgaver, både i originalspråket og i oversatte versjoner.
Boyer døde av hjerteinfarkt i april 1976.
Columbia University deler hvert år ut «Carl B. Boyer Memorial Prize in the History of Science», en pris på $7000 til en laveregradsstudent for beste essay om et vilkårlig emne i matematikkhistorie.
Reviderte utgaver:
Utvalgte artikler: