Carl Boberg

Carl Boberg
Født16. aug. 1859Rediger på Wikidata
Mönsterås församling
Død7. jan. 1940Rediger på Wikidata (80 år)
Kalmar domkyrkoförsamling
BeskjeftigelseLyriker, skribent, avisredaktør, misjonsforbundsleder, politiker, frikyrkoman, forlegger, komponist, forfatter, protestantisk prest
Embete
  • Förstakammarledamot (Southern Kalmar County Constituency, 1912–1921)
  • förstakammarledamot (Kalmar County and Gotland County Constituency, 1922–1931) Rediger på Wikidata
Ektefelle(r)Anna Maria Elisabeth Persson (1883–1915)
Selma Charlotta Elisabet Ydrén (1915–)
FarNils Petter Jonsson Boberg
MorHedvig Gustafva Persdotter
PartiFörsta kammarens nationella parti
NasjonalitetSverige
GravlagtMönsterås gamla kyrkogård
SpråkSvensk
UtmerkelserLitteris et Artibus (1916)
SjangerBibelsk salme
Signatur
Carl Bobergs signatur

Carl Gustav Boberg (1859–1940) var en svensk salmedikter, redaktør og politiker. Han satt 20 år (1912–1931) i Riksdagen, men er kanskje best kjent for å ha skrevet salmen «O store Gud», som blant annet er med i Norsk salmebok 2013. Salmen ble tatt opp i Sveriges kulturkanon i 2025 i kategorien «Religion».

Liv og virke

Bakgrunn

Han ble født i Mönsterås i Småland som sønn av en snekker, og jobbet en kort stund som sjømann. Hans foreldre var tømmermannen Nils Petter Jonsson Boberg og Hedvig Gustava Jonsdotter.

Frikirkelig virke

Carl Boberg studerte ved missionsskolan i Kristinehamn i perioden 1879–1882 og var deretter predikant i Mönsterås missionsförening (1882–1889), som tilhørte Svenska Missionskyrkan. Han forsørget seg imidlertid først og fremst som sløydlærer. Han ble dessuten redaktør for den kristne ukeavisen Sanningsvittnet (1890–1916). Han gav ut sine egne bøker og diktverk på tidskriftets forlag, og kjøpte avisen i 1894.

Han var predikant ved Florakyrkan i Stockholm 1890-1892 og Immanuelskyrkan i samme by 1892-1909.

Fra 1897 til 1902 satt han i styret i Missionskyrkan, men gikk av for å slippe å velge side mellom Missionsförbundets to ledere Paul Peter Waldenström og E.J. Ekman. Den sistnevnte var Bobergs gamle lærer ved Missionsskolan.

Politiker

Boberg satt i Riksdagen fra 1912 til 1931, innvalgt fra Allmänna valmansförbundets liste. Fra 1921 var han også statsrevisor. Til forskjell fra mange av de frikirkelige lederne som var frisinnede og liberale, gikk Boberg i en mer konservativ retning. I riksdagens presentasjonsmateriale som ble utgitt i samband med 100-årsjubileet forv kvinneligstemmerett fremholdes at Boberg argumenterte mot kvinners stemmerett. Han skal ha sagt at «kvinnor, om de valdes till riksdagsledamöter, skulle skymma sikten i möteslokalerna med sina bredbrättade hattar. Dessutom, anförde han, utgjorde de vassa hattnålarna ett vapen, varför kvinnor med hattnålar var otänkbara som parlamentariker.»

Likesom mange høyrepolitikere var Boberg tydelig tyskvennlig på 1930-tallet. I en bokanmeldelse av Harry Netzells «Då brister själen ut... En biografi om Carl Boberg» diskuterer imidlertid lokalhistorikeren Jonny Nilsson om hvor nær nazismen Boberg egentlig stod. Å være tyskvennnlig var knapt noe uvanlig, konstaterer Nilsson, men mener ogå at Boberg forekommer i dagspresse med uttalelse som kan ses som at han taler forståelsesfullt om diktatur for å motstå sosialisme og konservatisme. Nilsson påstår at Boberg også hyller Paul von Hindenburg, Adolf Hitler og Franz von Papen, og at det er uklart om og i så fall når han tok avstand fra nazismen.

Forfatter av dikt og salmer

Han gav ut mer enn 60 dikt, salmer og gospelsanger og samarbeidet blant annet med salmedikteren Lina Sandell. Salmene hans er med i flere salmebøker, både i Sverige og andre land.

O store Gud er den mest kjente. Denne er forøvrig den eneste svenske salme som er blitt sunget inn av Elvis Presley. Sangen er en naturromantisk beskrivelse av Guds skapelse, som i hvert refreng munner ut i at sangforfatteren kjenner lyst til å rope ut at Gud er stor. Den ble skrevet etter at Boberg hadde opplevd et tordenvær ved Kalmarsund.

I 1916 ble han tildelt utmerkelsen Litteris et Artibus.

Boberg var gift to ganger og døde i en alder av 80 i Kalmar i 1940.

Bobergs tekster er fra og med 1. januar 2011 falt i det fri.

Hedersbevisninger

For sitt politiske arbeid ble Carl Boberg slått til ridder av Vasaorden i 1917 og av Nordstjärneorden 1923.

Togselskapet Kustpilen har oppkalt et av sine tog etter Carl Boberg; toget går i rute[når?] på Stångådalsbanan mellom Linköping og Kalmar.

Salmer

Referanser

  1. 1 2 3 «Mönsterås kyrkoarkiv, Födelse- och dopböcker, SE/VALA/00258/C/8 (1851-1860), bildid: C0028276_00085, sida 78», side(r) 78, Nationell Arkiv Databas SE/VALA/00258/C/8, «54, Carl Gustaf, 16, 21, Husegaren Nils Pet? Jonsson... Gustafva Persdotter»[Hentet fra Wikidata]
  2. 1 2 3 4 5 6 Svenskt biografiskt lexikon, «Carl G Boberg», Svensk biografisk leksikon-ID 17838[Hentet fra Wikidata]
  3. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Tvåkammar-riksdagen 1867–1970, side(r) 264, oppført som Boberg i Stockholm senare Bistingsmåla o Kalmar, Carl G, Svenskt porträttarkiv sj9PGLAlnmUAAAAAABgcjA, bind 2, besøkt 3. januar 2022[Hentet fra Wikidata]
  4. ↑ Sveriges befolkning 1930, oppført som Boberg, Carl Gustaf, f. 1859 i Mönsterås Kalmar län, Redaktör f., sok.riksarkivet.se, besøkt 4. april 2023[Hentet fra Wikidata]
  5. 1 2 död- och begravningsbok, «Kalmar kyrkoarkiv, Död-och begravningsböcker, SE/VALA/00177/F/11 (1937-1942), bildid: 80004754_00104, sida 89», side(r) 89, Nationell Arkiv Databas SE/VALA/00177/F/11, «3, Jan, 7,1,, Broberg, Carl Gustaf, redaktör ....(18)59, 15/8.....»[Hentet fra Wikidata]
  6. 1 2 3 4 "Carl G Boberg"; Svenskt biografiskt lexikon; Svensk biografisk leksikon-ID: 17838.
  7. 1 2 https://runeberg.org/svriks24/0029.html; Sveriges riksdag 1924 : porträttalbum; oppført som: Carl Gustaf Boberg (N); side(r): 31; besøksdato: 28. februar 2022.
  8. 1 2 https://sok.riksarkivet.se/?postid=Folk_128320030; Sveriges befolkning 1930; oppført som: Boberg, Carl Gustaf, f. 1859 i Mönsterås Kalmar län, Redaktör f.; besøksdato: 4. april 2023.
  9. ↑ https://sok.riksarkivet.se/?postid=Folk_113270121; Folketellingen 1900 i Sverige; oppført som: Boberg, Carl Gustaf, f. 1859 i Mönsterås Kalmar län, Redaktör; besøksdato: 22. november 2023.
  10. ↑ Tvåkammar-riksdagen 1867–1970; besøksdato: 3. januar 2022; oppført som: Boberg i Stockholm senare Bistingsmåla o Kalmar, Carl G; side(r): 264; Svenskt porträttarkiv: sj9PGLAlnmUAAAAAABgcjA; bind: 2.
  11. 1 2 3 4 Deutsche Nationalbibliothek; Staatsbibliothek zu Berlin; Bayerische Staatsbibliothek; Østerrikes nasjonalbibliotek (på de), Gemeinsame Normdatei, GND-ID 1150993421, Wikidata Q36578, https://gnd.network/
  12. ↑ Folketellingen 1900 i Sverige, oppført som Boberg, Carl Gustaf, f. 1859 i Mönsterås Kalmar län, Redaktör, sok.riksarkivet.se, besøkt 22. november 2023[Hentet fra Wikidata]
  13. ↑ Folkräkningar (Sveriges befolkning) 1890, oppført som Boberg, Carl Gustaf, f. 1859 i Mönsterås Kalmar län, Redaktionsbitr, sok.riksarkivet.se, besøkt 22. november 2023[Hentet fra Wikidata]
  14. ↑ Sveriges riksdag 1924 : porträttalbum, oppført som Carl Gustaf Boberg (N), runeberg.org, side(r) 31, besøkt 28. februar 2022[Hentet fra Wikidata]
  15. ↑ «Mönsterås gamla kyrkogård Mönsterås församling, Växjö stift, Kalmar län», undertittel Kulturhistorisk inventering av kyrkogårdar/begravningsplatser i Växjö stift 2006, besøkt 21. november 2023, «Av de mersärpräglade kan dock nämnas vården över familjen Boberg som består av en ängel i marmorpå en sockel av granit. Carl Boberg föddes 1859 i Mönsterås. Han var verksam somslöjdlärare, predikant och riksdagsman.»[Hentet fra Wikidata]
  16. ↑ «SOU 2025:92 En kulturkanon för Sverige» (PDF) (på svensk). Statens offentliga utredningar. s. 200–201. Arkivert fra originalen (PDF) 11. september 2025. Besøkt 16. september 2025.
  17. 1 2 3 4 5 «Carl G Boberg - Svenskt Biografiskt Lexikon». sok.riksarkivet.se. Besøkt 3. august 2025.
  18. 1 2 «Mönsteråsbloggen - Historia: Välskriven bok om Carl Boberg griper tag och väcker frågor». Mönsteråsbloggen - Historia. 9. november 2010. Besøkt 3. august 2025.
  19. ↑ En otäck gammal hattfuling Arkivert 23. mars 2019 hos Wayback Machine., lest 12. mars 2021, Demokrati100.se Om vägen till allmän och lika rösträtt, Sveriges riksdag
  20. ↑ Forrest Mason McCann (1997), Hymns & History: An Annotated Survey of Sources (Abilene, Texas: ACU Press Arkivert 12. januar 2008 hos Wayback Machine.), ISBN 0-89112-058-0 , pp. 224-225, 360, 584.
  21. ↑ Blott en dag : 40 folkekjære religiøse sanger og viser (med besifring). Oslo: Ex Libris. 1988. ISBN 8273841111.
  22. ↑ O store Gud[død lenke], lest 12. mars 2021, Institutet för språk och folkminnen

Eksterne lenker