| Carl Boberg | |||
|---|---|---|---|
| Født | 16. aug. 1859 Mönsterås församling | ||
| Død | 7. jan. 1940 Kalmar domkyrkoförsamling | ||
| Beskjeftigelse | Lyriker, skribent, avisredaktør, misjonsforbundsleder, politiker, frikyrkoman, forlegger, komponist, forfatter, protestantisk prest | ||
| Embete | |||
| Ektefelle(r) | Anna Maria Elisabeth Persson (1883–1915) Selma Charlotta Elisabet Ydrén (1915–) | ||
| Far | Nils Petter Jonsson Boberg | ||
| Mor | Hedvig Gustafva Persdotter | ||
| Parti | Första kammarens nationella parti | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Gravlagt | Mönsterås gamla kyrkogård | ||
| Språk | Svensk | ||
| Utmerkelser | Litteris et Artibus (1916) | ||
| Sjanger | Bibelsk salme | ||
| Signatur | |||
Carl Gustav Boberg (1859–1940) var en svensk salmedikter, redaktør og politiker. Han satt 20 år (1912–1931) i Riksdagen, men er kanskje best kjent for å ha skrevet salmen «O store Gud», som blant annet er med i Norsk salmebok 2013. Salmen ble tatt opp i Sveriges kulturkanon i 2025 i kategorien «Religion».
Han ble født i Mönsterås i Småland som sønn av en snekker, og jobbet en kort stund som sjømann. Hans foreldre var tømmermannen Nils Petter Jonsson Boberg og Hedvig Gustava Jonsdotter.
Carl Boberg studerte ved missionsskolan i Kristinehamn i perioden 1879–1882 og var deretter predikant i Mönsterås missionsförening (1882–1889), som tilhørte Svenska Missionskyrkan. Han forsørget seg imidlertid først og fremst som sløydlærer. Han ble dessuten redaktør for den kristne ukeavisen Sanningsvittnet (1890–1916). Han gav ut sine egne bøker og diktverk på tidskriftets forlag, og kjøpte avisen i 1894.
Han var predikant ved Florakyrkan i Stockholm 1890-1892 og Immanuelskyrkan i samme by 1892-1909.
Fra 1897 til 1902 satt han i styret i Missionskyrkan, men gikk av for å slippe å velge side mellom Missionsförbundets to ledere Paul Peter Waldenström og E.J. Ekman. Den sistnevnte var Bobergs gamle lærer ved Missionsskolan.
Boberg satt i Riksdagen fra 1912 til 1931, innvalgt fra Allmänna valmansförbundets liste. Fra 1921 var han også statsrevisor. Til forskjell fra mange av de frikirkelige lederne som var frisinnede og liberale, gikk Boberg i en mer konservativ retning. I riksdagens presentasjonsmateriale som ble utgitt i samband med 100-årsjubileet forv kvinneligstemmerett fremholdes at Boberg argumenterte mot kvinners stemmerett. Han skal ha sagt at «kvinnor, om de valdes till riksdagsledamöter, skulle skymma sikten i möteslokalerna med sina bredbrättade hattar. Dessutom, anförde han, utgjorde de vassa hattnålarna ett vapen, varför kvinnor med hattnålar var otänkbara som parlamentariker.»
Likesom mange høyrepolitikere var Boberg tydelig tyskvennlig på 1930-tallet. I en bokanmeldelse av Harry Netzells «Då brister själen ut... En biografi om Carl Boberg» diskuterer imidlertid lokalhistorikeren Jonny Nilsson om hvor nær nazismen Boberg egentlig stod. Å være tyskvennnlig var knapt noe uvanlig, konstaterer Nilsson, men mener ogå at Boberg forekommer i dagspresse med uttalelse som kan ses som at han taler forståelsesfullt om diktatur for å motstå sosialisme og konservatisme. Nilsson påstår at Boberg også hyller Paul von Hindenburg, Adolf Hitler og Franz von Papen, og at det er uklart om og i så fall når han tok avstand fra nazismen.
Han gav ut mer enn 60 dikt, salmer og gospelsanger og samarbeidet blant annet med salmedikteren Lina Sandell. Salmene hans er med i flere salmebøker, både i Sverige og andre land.
O store Gud er den mest kjente. Denne er forøvrig den eneste svenske salme som er blitt sunget inn av Elvis Presley. Sangen er en naturromantisk beskrivelse av Guds skapelse, som i hvert refreng munner ut i at sangforfatteren kjenner lyst til å rope ut at Gud er stor. Den ble skrevet etter at Boberg hadde opplevd et tordenvær ved Kalmarsund.
I 1916 ble han tildelt utmerkelsen Litteris et Artibus.
Boberg var gift to ganger og døde i en alder av 80 i Kalmar i 1940.
Bobergs tekster er fra og med 1. januar 2011 falt i det fri.
For sitt politiske arbeid ble Carl Boberg slått til ridder av Vasaorden i 1917 og av Nordstjärneorden 1923.
Togselskapet Kustpilen har oppkalt et av sine tog etter Carl Boberg; toget går i rute[når?] på Stångådalsbanan mellom Linköping og Kalmar.