| Carl Correns | |||
|---|---|---|---|
| Født | 19. sep. 1864 München | ||
| Død | 14. feb. 1933 Berlin | ||
| Beskjeftigelse | Biolog, genetiker, karsporeplanteekspert, bryolog, universitetslærer, mykolog, botaniker | ||
| Embete | |||
| Utdannet ved | Ludwig-Maximilians-Universität München (1885–) Universität Hamburg | ||
| Barn | Erich Correns Carl Wilhelm Correns | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Bayern Weimarrepublikken | ||
| Gravlagt | Waldfriedhof Dahlem | ||
| Medlem av | 9 oppføringer
| ||
| Utmerkelser | Harnack-medaljen (1932) Darwinmedaljen (1932) Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1932) | ||
Carl Erich Franz Joseph Correns (født 19. september 1864 i München, død 14. februar 1933 i Berlin) var en tysk botaniker og genetiker; far til Carl Wilhelm Correns.
Correns ble ekstraordinær professor i Tübingen i 1899, i Leipzig i 1902 og ordinær professor i Münster i 1909. Han ble i 1914 første direktør ved forskningsinstituttet for biologi i Dahlem (Berlin) og i 1920 professor i biologi ved Berlins universitet.
Correns var blant videreutviklerne av Mendels arvelover i 1900. Han var en framstående eksperimentell morfolog og genetiker. Fra grunnleggelsen i 1909 var han medutgiver av "Zeitschrift für induktive Abstammungs- und Vererbungslehre".