| Carl Dallago | |||
|---|---|---|---|
| Født | 13. jan. 1869 Bolzano | ||
| Død | 18. jan. 1949 (80 år) Innsbruck | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, philosopher of culture | ||
| Ektefelle(r) | Franziska Moser (1902–) | ||
| Nasjonalitet | Østerrike | ||
Carl Dallago (født 13. januar 1869 i Bolzano, Østerrike-Ungarn (i dag Italia), død 18. januar 1949 i Innsbruck, Østerrike) var en østerriksk forfatter av blant annet reiselitteratur og naturfilosofi.
Dallago kom fra en kjøpmannsfamilie i Bozen. Etter å ha solgt sin fars virksomhet, tok han oppdrag som frilansskribent og jobbet for ulike nasjonalliberale, antiklerikale tidsskrifter, blant andre Der Scherer og Tiroler Wastl, så vel som det viktigste tirolske kulturtidsskriftet Der Brenner, som Ludwig von Ficker startet opp spesielt for ham.
Dallago var en radikal kritiker av borgerskapet, hvis medlemmer ble beskrevet av ham som filistere, samt den katolske kirken. Det ga ham status som "enfant terrible" i Tirols litterære krets i begynnelsen av det 20. århundre.
Fra 1922 til 1926 bodde han sammen med sin familie i Nago–Torbole ved Gardasjøen, hvor han skrev verkene Die rote Fahne og Die Diktatur des Wahns, hvor han kritiserte Mussolinis fascistiske regime.
Etter å ha vendt tilbake til Arzl i Nord-Tirol i 1932, var Dallago en overbevist motstander av nasjonalsosialismen, og søkte i stedet mot ideologisk sosialisme uten å engasjere seg i partipolitikk. I 1932 arbeidet han sammen med Werner Kraft, Werner von Trott zu Solz, Friedrich Punt og Josef Leitgeb som bidragsyter til tidsskriftet Der Sumpf, fra 1935 også for Neue Wege.
Dallago tok for seg filosofiske skrifter av Pierre Ramus, Laozi og Søren Kierkegaard.
Han døde av slag i Innsbruck i 1949 og er gravlagt i bydelen Mühlau i Innsbruck, ikke langt fra gravene til sin mesen Ludwig von Ficker og vennen Georg Trakl.