| Carl Jacob Burckhardt | |||
|---|---|---|---|
| Født | 10. sep. 1891 Basel | ||
| Død | 3. mars 1974 Vinzel | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat, historiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Basel | ||
| Ektefelle(r) | Elisabeth Burckhardt | ||
| Far | Carl Christoph Burckhardt | ||
| Søsken | Theodora von der Mühll | ||
| Nasjonalitet | Sveits | ||
| Gravlagt | Cemetery of Vinzel | ||
| Medlem av |
| ||
| Utmerkelser | 9 oppføringer
Doctor honoris causa from the University of Grenoble (1945)
Goetheplaketten fra Frankfurt am Main (1949) Honorary citizen of Lübeck (1950) De tyske bokhandlernes fredspris (1954; taler: Theodor Heuss) Willibald-Pirckheimer-Medaille (1958) Østerrikes æreskors for vitenskap og kunst (1959) Pour le Mérite for vitenskap og kunst Honorary doctor of the University of Lille (1948) Johann Peter Hebel-prisen (1959) | ||
Carl Jacob Burckhardt (født 10. september 1891 i Basel, død 3. mars 1974 i Vinzel i kantonen Waadt) var en sveitsisk diplomat, forfatter og historiker. Hans litterære hovedverk var hans biografi over Richelieu i tre bind, publisert mellom 1935 og 1967. I 1937 ble han Folkeforbundets høykommissær for Fristaden Danzig. Mellom 1944 og 1948 var han president for Den internasjonale Røde Kors-komiteen. Han var samtidig virksom blant annet som sveitsisk gesandt i Paris.
Burckhardt ble i 1954 utnevnt til den tyske ordenen Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste.