Carlo Chiarlo

Carlo Chiarlo
Født4. nov. 1881Rediger på Wikidata
Pontremoli
Død21. jan. 1964Rediger på Wikidata (82 år)
Lucca
BeskjeftigelseKatolsk prest (1904–), katolsk biskop, nuntius Rediger på Wikidata
Embete
  • Titulær erkebiskop (1928–1958)
  • kardinalprest (1958–1964)
  • katolsk erkebiskop (1928–)
  • kardinal (1958–)
  • apostolisk nuntius til Bolivia (1928–)
  • Apostolic Nuncio to Costa Rica (1933–)
  • apostolic nuncio to Nicaragua (1933–)
  • apostolic nuncio to Panama (1933–)
  • apostolisk nuntius i Brasil (1946–) Rediger på Wikidata
Utdannet vedPontificia Ecclesiastica Academia
Det pavelige universitet Sankt Thomas Aquinas
NasjonalitetItalia (1946–)
Kongedømmet Italia (–1946)
UtmerkelserDen hvite ørns orden
Storkors av Republikken Italias fortjenstorden
Kommandørkors med stjerne av Ordenen Polonia Restituta
Storkors av Isabella den katolskes orden
Våpenskjold
Carlo Chiarlos våpenskjold
Carlo Chiarlo på Commons

Carlo Chiarlo (1881–1964) var en italiensk katolsk kardinal. Han virket i det pavelige diplomati, og var nuntius i Bolivia, og så til de mellomamerikanske landene Costa Rica, Honduras, El Salvador, Nicaragua og Panama, leder for den pavelige misjon i Tyskland i 1945, og nuntius i Brasil 1946–1954. Han var den katolske kirkes storpønitentiar 1962–1967. Han ble kreert til kardinal i 1958 av pave Johannes XXIII.

Liv og virke

Prest

Carlo Chiarlo studerte filosofi og katolsk teologi i Lucca og Roma. Han mottok presteordinasjonens sakrament den 28. mai 1904, og arbeidet deretter som sjelesørger og foreleser i erkebispedømmet Lucca. I 1917 begynte han i Vatikanets diplomatiske tjeneste og fungerte som sekretær for det apostoliske nuntiatur i Peru frem til 1922. Fra 1922 til 1928 arbeidet han i det apostoliske nuntiatur i Polen.

Titulærerkebiskop, apostolisk nuntius til Bolivia

Pave Pius XI utnevnte ham til titulærerkebiskop av Amida dei Siri den 12. oktober 1928. Carlo Chiarlo ble ordinert til biskop den 11. november samme år i Pontificio Colegio Pío Latino Americanos kapell av kardinal Pietro Gasparri; hans medkonsekratorer var kurieerkebiskop Giovanni Volpi og Teodor Kubina, biskop av Częstochowa.

Fra 1928 til 1932 var han apostolisk nuntius til Bolivia.

Internuntius i Mellomamerika

I januar 1932 ble han utnevnt til apostolisk internuntius for Mellom-Amerika, med base i Costa Rica. Frem til 30. september 1933 omfattet hans ansvarsområde også Guatemala, Honduras, Nicaragua, Panama og El Salvador.

Med etableringen av uavhengige nuntiaturer i disse seks statene satt han igjen med ansvaret for Costa Rica, Nicaragua og Panama, og erkebiskop Albert Lavame ble overdratt ledelsen av nuntiaturene i Guatemala, Honduras og El Salvador.

I 1940/41 (dato ukjent) returnerte han til Roma og ble pavelig spesialrepresentant for omsorg for krigsfanger.

I 1945 ledet Carlo Chiarlo det pavelige spesialoppdrag til Tyskland.

Nuntius til Brasil

Fra 1946 til 1954 tjenestegjorde han som apostolisk nuntius til Brasil.

Fra 1954 til 1958 tjenestegjorde han som nuntius for spesielle oppgaver i Statssekretariatet.

Kardinal

Pave Johannes XXIII utnevnte Carlo Chiarlo til kardinalprest med titulærkirken Santa Maria in Portico den 15. desember 1958.

Han deltok ved konklavet 1963 som valgte pave Paul VI, og var med på de to første sesjoner av Annet Vatikankonsil 1962–1965.

Han var den katolske kirkes storpønitentiar 1962–1967.

Han døde i Lucca den 21. januar 1964 og ble gravlagt på byens kirkegård.

Episkopalgenealogi

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser

  1. 1 2 TracesOfWar, TracesOfWar person ID 69628[Hentet fra Wikidata]
  2. 1 2 Find a Grave, Find a Grave-ID 32916806, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ↑ BOE ID BOE-A-1953-13209[Hentet fra Wikidata]
  4. ↑ www.catholic-hierarchy.org bchiarlo, lest 11. november 2020

Eksterne lenker