Kildeløs: Denne artikkelen er fullstendig uten noen former for kilder, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder.
Caro-Kann er en vanlig sjakkåpning navngitt etter engelskmannen Horatio Caro og østerrikeren Marcus Kann, som analyserte åpningen i 1886. Den defineres ved åpningstrekkene:
1.e4 c6 (diagram 1).
Caro-Kann-åpningen regnes, i likhet med fransk forsvar og siciliansk forsvar, med blant de halvåpne spill. Den regnes som mer solid og mindre dynamisk enn både fransk og siciliansk, og er et av svarts mest solide om enn et noe uambisiøst svar på 1.e4. Caro-Kann leder ofte til gode sluttspill for svart, som har bedre bondestruktur.
Caro-Kann har visse likhetstrekk med fransk. En fordel med Caro-Kann (etter svarts andre trekk) er at løperen på c8 ikke blir sperret inne. Til gjengjeld tar bonden på c6 vekk et bra felt fra springeren, og et eventuelt c6-c5 fremstøt for å angripe et hvitt bondesentrum koster et tempo (svart har flyttet c-bonden to ganger i stedet for én gang).
De forskjellige linjene har ECO-kodene B10-B19.
a
b
c
d
e
f
g
h
8
8
7
7
6
6
5
5
4
4
3
3
2
2
1
1
a
b
c
d
e
f
g
h
Diagram 2: Etter 1.e4 c6 2.d4 d5
Den vanligste fortsettelsen er
2.d4 d5 (diagram 2, ECO B12)
hvor hvit må ta hensyn til trusselen mot e-bonden. Dessuten åpner svart med sitt trekk diagonalen c8-h3 for sin tidligere nevnte hvitfeltsløper på c8 (se diagram 4).
Varianter helt eller delvis uten 2.d4 d5
a
b
c
d
e
f
g
h
8
8
7
7
6
6
5
5
4
4
3
3
2
2
1
1
a
b
c
d
e
f
g
h
Diagram 3: Anti-Caro-Kann-forsvaret: Etter 1.e4 c6 2.c4. Stillingen framkommer også etter trekkomkastning slik: 1.c4 c6 2.e4.
Varianter uten 2.d4
Istedenfor 2.d4 finnes varianter med
2.Lc4 (Hillbilly-angrepet ECO B10)
2.Sc3 (ECO B10-B11) Dette ble spilt av Bobby Fischer på 1960-tallet, men han hadde ikke spesielt gode resultater med den.
2.c4 (Anti-Caro-Kann-forsvaret ECO B10) kan føre til diverse varianter i engelsk (diagram 3). Stillingen kan også oppstå etter transponering av trekk fra engelsk åpning: 1. c4 c6 (A11 Engelsk Caro-Kann forsvarssystem) 2. e4.
2. ... d5. Hvis svart svarer med d5 har vi Anti-anti-Caro-Kann-forsvaret.
2.d3 (Lukket (Breyer) variant ECO B10)
Varianter med 2.Sf3 som ikke følges av 3.Sc3 (To-springer-varianter) er også sjeldne, kanskje endog ukjente.
Varianter med 2.d4 men uten 2. ... d5
Derimot finnes det kjente varianter hvor 2.d4 ikke besvares med d5:
de Bruycker-forsvaret: 2.d4 Sa6 3.Sc3 Sc7 (ECO B12) og
Caro-Masi-forsvaret: 2.d4 Sf6 (ECO B12).
Klassisk variant / Capablanca-varianten
a
b
c
d
e
f
g
h
8
8
7
7
6
6
5
5
4
4
3
3
2
2
1
1
a
b
c
d
e
f
g
h
Diagram 4. Hovedvarianten. Etter 3.Sc3
a
b
c
d
e
f
g
h
8
8
7
7
6
6
5
5
4
4
3
3
2
2
1
1
a
b
c
d
e
f
g
h
Diagram 5. Den klassiske varianten. Etter hvits 10. trekk.
oppstår etter
1. e4 c6
2. d4 d5
3. Sc3 (diagram 4) eller det nært beslektede 3.Sd2.
Fra utgangsstillingen i hovedvarianten (se diagram 4) følger den klassiske varianten med
3...dxe4
4. Sxe4 er den absolutt vanligste fortsettelsen.
4...Lf5
5. Sg3 Lg6, som lenge ble ansett for å være den beste fortsettelsen. Etter
6. h4 h6
7. Sf3 Sd7 (ECO B19)
8. h5 (Spassky-varianten, ECO B19)
8. ... Lh7
9. Ld3 Lxd3
10. Dxd3 (diagram 5)
har det oppstått en stilling som er meget solid for svart. Bondestrukturen er sunn, kongen kan rokere snart til den siden den måtte ønske og et bondefremstøt c6-c5 for å utfordre bonden på d4 er nært forestående. Det er denne varianten som har gitt Caro-Kann sitt solide rykte.
Gurgenidzevarianten
1. e4 c6
2. d4 d5
3. Sd2 g6
Denne varianten er av og til spilt, da det kan hevdes at 3. Sd2 er mer nøyaktig fordi hvit da kan svare med
Fordelen med denne varianten overfor den klassiske er at svart har mer fleksibilitet angående hvor hvitfeltsløperen skal utvikles. Den kan f.eks utvikles til g4 eller b7. Ulempen er at hvit også har større frihet, en aggressiv variant er
5.Sg5 som straks går til angrep på den svarte kongefløy.
5...exf6 (Korchnoi-varianten) er spillbart og gir en solid stilling,
men det mer aggressive trekket er 5...gxf6. Svart har revet opp stillingen på kongefløyen og rokerer derfor vanligvis langt. Svart har oppnådd en halvåpen g-linje, og en ekstra f-bonde gir en liten overvekt av bønder i kampen om sentrum.
Fremskyvningsvarianten
a
b
c
d
e
f
g
h
8
8
7
7
6
6
5
5
4
4
3
3
2
2
1
1
a
b
c
d
e
f
g
h
Diagram 6. Fremskyvningsvarianten. Etter 3.e5
Fremskyvningsvarianten med 3.e5 (diagram 6) ble lenge ansett som dårlig for hvit. I motsetning til fremskyvningsvarianten i fransk (1.e4 e6 2.d4 d5 3.e5) der en svart bonde på e6 blir fastlagt, fastlegger ikke e5 trekket fra hvit noe i Caro-Kann. Imidlertid ble noen svært aggressive varianter som
1. e4 c6
2. d4 d5
3. e5 Lf5
4. Sc3 e6
5. g4 med bondefremmarsj på kongefløyen etter hvert spilt, og denne, samt det mindre ambisiøse
4. Sf3 e6
5. Le2 c5
6. Le3, har vært med på å revitalisere åpningen.
Det finnes også en variant som går slik:
1. e4 c6
2. d4 d5
3. e5 c5!? som er et viktig alternativ og som unngår teorien assosiert med 3. ... Lf5. Denne ble brukt av Mikhail Botvinnik i matchen i 1961 mot Mikhail Tal, riktignok med magert utbytte (2 remiser og 1 tap). I sammenligning med fransk forsvar mangler svart et tempo som normalt brukes til ... e6. Uansett kan hvit bare utnytte dette ved å svekke sin egen sentrale binding med 4. dxc5, og svart har gode muligheter til å ta tilbake bonden.
Avbyttevarianten
a
b
c
d
e
f
g
h
8
8
7
7
6
6
5
5
4
4
3
3
2
2
1
1
a
b
c
d
e
f
g
h
Diagram 7. Avbyttevarianten. Etter 3.exd5 cxd5
Avbyttevarianten
1. e5 c6
2. d4 d5
3. exd5 cxd5
er en atskillig skarpere åpning i Caro-Kann enn i fransk. I fransk er det en åpen linje og symmetrisk bondestruktur noe som kan føre til rask remis, i Caro-Kann derimot er bondestrukturen asymmetrisk, hver av spillerne har en halvåpen linje.
Etter trekket
4.c4
oppstår Panov-Botvinnik angrepet som gir hvit en isolert d-bonde og åpent spill, selv om varianten fortsatt er noe remisaktig på de aller høyeste nivåene.
ECO-koder
B10
Hillbilly-angrepet: 1.e4 c6 2.Bc4
Moderne; Engelsk variant, akselerert Panov: 1.e4 c6 2.c4 (også kalt Anti-CaroKann)
