| Catherine Connolly | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 5. nov. 1955 (70 år)Galway | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, klinisk psykolog, skrankeadvokat | ||
| Utdannet ved | National University of Ireland, Galway University of Leeds | ||
| Parti | Labour Party (1995–2006) partiløs (2006–) | ||
| Nasjonalitet | Irland | ||
| Irlands president | |||
| 11. november 2025– | |||
| Forgjenger | Michael D. Higgins | ||
Catherine Martina Ann Connolly (irsk: Caitríona Máirtíona Áine Ní Chonghaile; født 1957) er en irsk politiker som fra 2025 er Irlands president.
Connolly vokste opp i bydelen Shantalla i Galway by.
Connolly tok en mastergrad i klinisk psykologi fra University of Leeds i 1981 før hun praktiserte som klinisk psykolog. Deretter tok hun en juridisk embetseksamen fra University of Galway i 1989 før hun studerte ved King's Inns og ble advokat i 1991.
Connolly meldte seg inn som medlem i Labour Party etter parlamentsvalget i 1997. Hun ble valgt inn i Galway bystyre i 1999, og var ordfører i Galway fra 2004 til 2005.
Under kommunestyrevalget i 2004 byttet Connolly til det lokale valgområdet sør i byen for å la søsteren Colette stille til valg i den vestlige delen av byen. Begge søstrene ble valgt, og samme år ble hun valgt som ordfører i Galway.
Fra 2016 var hun folkevalgt som representant i den irske nasjonalforsamlingens underhus – Teachta Dála – for valgkretsen Galway West.
I 2025 stilte Connolly stilte som presidentkandidat i Irland. Ved presidentvalget 25. oktober 2025 vant Connolly med 63 %; motkandidat var Heather Humphreys fra Fine Gael. Connolly ble dermed valgt til å bli Irlands neste president, som etterfølger etter Michael D. Higgins. Hun ble innsatt i embetet den 11. november 2025.
Connolly blir karakterisert som en venstreorientert uavhengig person. Hun identifiserer seg som pasifist.
I en folkeavstemning i Irland i 2015 støttet hun kravet om å tillate ekteskap av samme kjønn.
Connolly har uttrykt bekymring for at irsk nøytralitet kan bli utfordret. Hun har ment at Irlands fred kunne bli truet av det hun kalte «det krigshetsende militærindustrielle komplekset» i Europa.