| Celia Imrie | |||
|---|---|---|---|
| Født | Celia Diana Savile Imrie 15. juli 1952 Guildford | ||
| Beskjeftigelse | Skuespiller, komiker, teaterskuespiller, filmskuespiller, skribent | ||
| Utdannet ved | Guildford School of Acting Guildford High School | ||
| Ektefelle(r) | Benjamin Whitrow | ||
| Far | David Andrew Imrie | ||
| Mor | Diana Elizabeth Cator | ||
| Barn | Angus Imrie | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia | ||
| Utmerkelser | Laurence Olivier Award | ||
| Aktive år | 1973– | ||
| IMDb | IMDb | ||
Celia Diana Savile Imrie (født 1952) er en britisk skuespiller og forfatter.
Sammen med skuespilleren Benjamin Whitrow har hun sønnen Angus. Imrie bor vekselvis i London og på Isle of Wight.
Imrie ble utdannet ved Guildford School of Acting og begynte som skuespiller i første halvdel av 1970-tallet. Hun spilte Fighter Pilot Bravo 5 i filmen Star Wars Episode I: Den skjulte trussel (1999). Hennes filmer inkluderer Nanny McPhee og Hilary and Jackie (1998) der hun spiller rollen som Iris du Pré. Imrie er også kjent for sine opptredener i TV-serier som Absolutely Fabulous og Upstairs, Downstairs. I miniserien Gormenghast (2000) spilte Imrie rollen som Lady Gertrude. I 2005 mottok hun svært positive anmeldelser for sin amerikanske teater-debut i oppsetningen Intetanende Susan (engelsk: Unsuspecting Susan). Hun har også medvirket i Bridget Jones' dagbok (2001), Calendar Girls (2003), Bridget Jones: The Edge of Reason (2004), og Imagine Me & You (2005). Hun medvirket også i de to filmene The Best Exotic Marigold Hotel (2012) og The Second Best Exotic Marigold Hotel (2015). I 2013 spilte hun Miss Kizlet i sesongåpningen av tv-serien Doctor Who.
I 2011 utga Celia Imrie selvbiografien The Happy Hoofer. Fire år senere utga hun Not Quite Nice, som er en underholdningsroman.