| Cerambyx | |||
|---|---|---|---|
Stor eikebukk, Cerambyx cerdo, hann og hunn
| |||
| Nomenklatur | |||
| Cerambyx Linnaeus, 1758 | |||
| Hører til | |||
| Cerambycinae, trebukker, Chrysomeloidea, Cucujiformia, Polyphaga, biller, insekter | |||
| Økologi | |||
| Antall arter | 30 | ||
| Habitat | skog med gamle trær | ||
| Utbredelse | Palearktis | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Cerambyx er en slekt av biller som tilhører den artsrike underfamilien Cerambycinae i familien trebukker (Cerambycidae).
Middelsstore til store (opptil 50 millimeter), slanke, brunsvarte eller svarte trebukker, dekkvingenes spiss ofte rødlig. Oversiden er litt læraktig rynkete og forholdsvis blank. Antennene er lengre enn kroppen hos hannene, omtrent så lange som kroppen hos hunnene, særlig de innerste leddene er vanligvis kraftige og noe fortykkede. Pronotum er tydelig smalere enn dekkvingene, noe knudrete eller tverr-rynket. Dekkvingene er jevnt tilsmalnende bakover. Beina er forholdsvis lange.
Larvene utvikler seg i død ved av løvtrær, gjerne i eikeslekten (Quercus) men også i andre løvtrær med hard ved. Larveutviklingen tar flere år. Noen, men ikke alle, artene er avhengige av gamle, grove trær og er derfor truet av moderne skogbruk. De voksne billene er aktive i solskinn, de flyr godt og kan også løpe ganske fort. De besøker blomster av og til.
Slekten er utbredt i den palearktiske sone nord til det sørlige Skandinavia, men det finnes også arter i andre deler av den gamle verden inkludert Ny-Caledonia og New Zealand.
