| Cerapterus | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Cerapterus Swederus, 1788 | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Familie | Løpebiller | ||
| Underfamilie | Paussinae | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 31 | ||
| Habitat | terrestrisk, i maurtuer | ||
| Utbredelse | Afrika | ||
| Inndelt i | |||
Cerapterus er en slekt av løpebiller.
Middelsstore (gjerne 7-20 millimeter), avlange, noe flate, gjerne brunlige løpebiller med et nokså karakteristisk utseende. Det mest påfallende trekket er at antenneleddene er brede og flate, slik at antennene er formelt som smale blader. Hodet er forholdsvis lite, men fasettøynene store og utstående, kjevene (mandiblene) ganske små. Pronotum er avrundet firkantet. Dekkvingene er flate, jevnbrede, sprikende i spissen slik at de ikke dekker bakkroppsspissen, uten punktstriper. Beina er utvidete og flate.
lekten er sterkt knyttet til maur og lever i maurtuer (obligate myrmekofiler). I likhet med sine slektninger bombardérbillene (Brachininae) kan paussinene forsvare seg ved hjelp av varme, etsende kjemikalieblandinger som inneholder kinoner. Hos gruppen Metriini skilles disse ut som et skum rundt bakkroppsspissen. Om trusselen er mot billens framende, kan skummet renne framover langs spesielle furer som leder fram til hodet. Denne mekanismen er mer primitiv enn det som finnes hos andre bombardérbiller og paussiner, og man antar at den representerer et tidlig stadium i utviklingen av slikt kjemisk forsvar.
Slekten er utbredt i Afrika.