| Chantal Mouffe | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 17. juni 1943 (83 år)Charleroi | ||
| Beskjeftigelse | Statsviter, filosof, universitetslærer, kvinnesaksforkjemper | ||
| Utdannet ved | UCLouvain | ||
| Ektefelle(r) | Ernesto Laclau | ||
| Nasjonalitet | Belgia | ||
| Medlem av |
| ||
Chantal Mouffe (født 1943) er en belgisk politisk filosof.
Mouffe er best kjent for å samarbeide med Ernesto Laclau for å ha bidratt til utviklingen av den såkalte Essex-skolen innenfor diskursanalyse som er en post-marxistisk tilgang til politisk analyse, basert på gramsciansk teori, poststrukturalisme og identitetsteori, med det overordnede formålet å omdefinere venstrefløypolitikk med radikalt demokrati som omdreiningspunkt.
Selv er Mouffe en fremtredende kritiker av ideen om det deliberative demokratiet, som fremsatt av John Rawls og Jürgen Habermas. Hun er også kjent for sin kritiske anvendelse av Carl Schmitts verker, i stor grad begrepet om «det politiske», hvor hun argumenterer for en radikalisering av det moderne demokratiet som hun kaller «agonistisk pluralisme». Hun har i det seneste utviklet en interesse i å fremheve det radikale potensialet i kunstnerisk praksis.
Mouffe er kritisk til vestlige lands moralisme i møte med jihadistisk terrorisme, og mener at vestlig politikk og våpenmakt har bidratt til fremveksten av radikale islamistiske grupper.