| Charles Garnier | |||
|---|---|---|---|
| Født | Jean Louis Charles Garnier 6. nov. 1825 Paris | ||
| Død | 3. aug. 1898 5. arrondissement Paris | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt, arkitekturteoretiker | ||
| Embete | |||
| Utdannet ved | École nationale supérieure des Beaux-Arts (–1848; studieretning: arkitektur) | ||
| Ektefelle(r) | Louise Garnier (1858) Louise Marie Félicité Colle | ||
| Barn | Christian Garnier Daniel Garnier | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Gravlagt | Cimetière du Montparnasse | ||
| Medlem av | Académie des beaux-arts (1874–) | ||
| Utmerkelser | 6 oppføringer
Storoffiser av Æreslegionen (1896)
Prix de Rome (1848) Royal Gold Medal (1886) Offiser av Æreslegionen (1875) Kommandør av Æreslegionen (1889) Ridder av Æreslegionen (1864) | ||
| Signatur | |||

Charles Garnier (født 6. november 1825 i Paris, død 3. august 1898 i Paris) var en fransk arkitekt.
Charles Garnier kom fra enkle kår. I Paris gikk han på tegneskole, og begynte i 1842 på arkitekturstudium ved École des Beaux-Arts. Deretter arbeidet han blant annet som tegner for en av samtidens mest kjente og innflytelsesrike franske arkitekter, Eugène Viollet-le-Duc.
I 1848 vant Garnier Prix de Rome og levde fra 1849 til 1854 i Roma. Dessuten reiste han runst i Hellas og Tyrkia.
I 1858 giftet han seg med Louise Bary (1836–1919); paret fikk to barn, Daniel (1862–1864) og Christian (1872–1898).
Tilbakevendt til Paris var han relartivt ukjent som arkitekt, og det var derfor en overraskelse da han i 1860 vant arkitektkonkurransen for nytt operahus. Han vant oppdraget foran mange mer kjente arkitekter, som til og med sin gamle læremester Viollet-le-Duc. Oppdraget var ett av århundrets største i Paris. Garniers fremste verk ble da også Paris' operahus (1861–74), om hvilket han skrev en monografi i to bind i 1881. Det ble et eksempel på det som ble kalt Stil Napoleon III.
Han tegnet også observatoriet i Nice sammen med Gustave Eiffel, kasinoet i Monte Carlo, dessuten Panorama Marigny (1880/1882, etter 1894 Théâtre Marigny), Opéra de Monaco, og sin egen Villa Garnier i Bordighera i italieniserende stil.
Garnier har utført grundige klassiske studier og offentliggjort mange arbeider om gresk kunst. Han var en av de fremste representanter for 1800-tallets renessanse- og barokkinspirert arkitektur.
Han siste skrift var L'habitation humaine (1891, med A. Amman).
Garnier ligger begravd på Montparnassekirkegården i Paris.
