| Charles Kent | |||
|---|---|---|---|
| Født | 4. sep. 1880 Christiania | ||
| Død | 27. feb. 1938 (57 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, redaktør, litteraturkritiker, lyriker, journalist | ||
| Far | Q138757844 | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Charles Kent (født 4. september 1880 i Kristiania, død 27. februar 1938 i Oslo) var en norsk forfatter, redaktør og litteraturkritiker.
Kent tok examen artium 1899 og studerte senere ved universitetet. Mellom 1910 og 1914 var han redaktør i avisen Helgeland i Mo i Rana og fra 1914 arbeidet han som redaksjonssekretær i avisen Norsk Næringsliv i Bergen. I årene 1919–23 var han så sekretær i Foreningen Norden og fra 1926 norsk redaktør i det svenske tidsskriftet Ord och Bild. Han var også formann i Norsk PEN 1934–37, og hadde flere verv i Forfatterforeningen. Han mottok dessuten flere stipender.
I sin ungdom var han venn av Anders Krogvig, og ble meget påvirket av ham. Da Kent på slutten av livet arbeidet med å gi ut en mulig minneutgave med sine dikt og det måtte velges med hard hånd var alltid hans siste forsvar for et dikt han gjerne ville ha med: "Anders likte det..."
Kent var på 20-tallet nestformann i Forfatterforeningen under formann Ronald Fangen og var blant dem som reagerte på tildelingen av stipender fra Forfatterforeningen til Sigurd Hoel og Helge Krog i 1930. Tildelingen var på 1700 kr. til hver av dem og kom fra Hans A. Benneches legat (Krog var ogdså innstilt til 3000 kroner fra Olaf Schous legat). Kent og andre mente at denne var i strid med Benneches testamente, som stipulerte at stipendmottagere ikke måtte «tilhøre retninger der kommer i strid med moralen eller den på kristendommens grunnede samfunnsorden». Kent, som Helge Krog omtalte som Fangens «astrallegeme», var svært aktiv i denne striden som endte med at Hoel, Krog, Arnulf Øverland, Francis Bull og A.H. Winsnes meldte seg ut av forfatterforeningen.
Kent døde i 1938 etter lengre tids sykeleie. Hans dødsfall ble annonsert på forsiden av Aftenposten.
Charles Kent – originaltekster av og om forfatteren fra Wikikilden