Charles Messier

Bakgrunn

Messiers fødeby Badonviller var hovedstad i fyrstedømmet Salm. Han var det sjette av tolv barn av tjenestemannen Nicolas Messier. Seks av hans søsken døde som barn. Hans interesse for astronomi ble vakt allerede i 1744, da han kunne observere den store sekshalede kometen C/1743 X1.

Karriere

Messier startet karrieren som assistent for en annen fransk astronom – Joseph-Nicolas Delisle, i 1751. I forbindelse med forutsigelsen av Halleys komets tilbakekomst i 1758 ble Messier interessert i kometer, og var året etter blant de første som observerte den. I alt oppdaget Messier minst 13 kometer og gjenoppdaget eller var uavhengig «medoppdager» av ytterligere syv kometer.^{[trenger referanse]}

I 1758 antok Messier feilaktig at Krabbetåken var en komet. For å unngå lignende feil i fremtiden, og dermed lette arbeidet med å lete etter kometer, påbegynte han sin berømte katalog. Krabbetåken ble dermed det første objektet (M1) i Messiers katalog.

I dag er det ingen som husker kometene Messier oppdaget,^{[trenger referanse]} men han er udødeliggjort gjennom galaksene som har fått M i navnet sitt etter ham. Mest kjent er nok galaksen M87 i sentrum av Virgo-hopen.

Hans kones begravelse fralurte ham viktig tid til kometjakt, slik at Jacques Montaigne ble den som fikk øye på den aktuelle kometen i stedet. Da en kondolerende gjest uttrykte sin medfølelse i anledning konens død, skal Messier fortvilt ha sagt: «Jeg hadde oppdaget tolv, hvorfor skulle Montaigne frarøve meg den trettende!» Trolig var det gjestens ansiktsuttrykk som røpet at han hadde sagt noe galt, for han rettet seg selv forskrekket: «Akk, den stakkars kvinnen!»

Et stjernebilde var oppkalt etter Messier. Det lå ved siden av et stjernebilde som også er blitt avskaffet, kalt «Rangifer reinsdyret».