Chelifera er en slekt av små, slanke dansefluer. Det norske navnet har de fått fordi hannene av mange arter danner svermer der de "danser" opp og ned for å tiltrekke seg hunner. Ofte gir hannen hunnen en spiselig gave som hun fortærer under paringen.
Utseende
Små, spinkle, gjerne blekt fargede dansefluer med smale, i spissen rundede vinger. Hodet er forholdsvis lite og rundet, munndelene er formet som en kort og kraftig stikke|sugesnabel. Antennene er korte, det tredje leddet tilspisset, antennebørsten (arista) nokså kort. Thorax er nokså lang og smal, svakt hvelvet, uten påfallende børstehår. Vingene er oftest litt røykfargede med mørke årer. Beina er ganske lange, bleke. Bakkroppen er kjegleformet.
Levevis
De voksne fluene er rovdyr som fanger andre insekter, særlig tovinger. De jakter i vegetasjonen og flyr ikke så mye. Frambeina danner et gripeorgan som gjør at de lett holder byttet fast. De besøker også gjerne blomster for å drikke nektar. Disse artene er gjerne dagaktive og flyr i solskinn. Larvene lever i jorda.
Bryllupsgave
Dansefluenes paringsatferd er ganske mangfoldig og interessant, og har blitt mye studert. Det er vanlig at hannene gir hunnen et bytte som hun fortærer under paringen, en bryllupsgave. Hannene er ikke selv rovdyr, men spiser nektar og lignende, men de fanger forskjellige insekter som de gir til hunnene, som «bryllupsgave». En hann som ikke bringer en slik bryllupsgave, eller hvis bryllupsgave blir forkastet av hunnen, får ikke paret seg.
Hos noen arter spinner hannene bryllupsgaven inn i silke, som de produserer i spinnkjertler på frambeina. Formålet med dette kan kanskje være å øke tiden hunnen trenger til å håndtere (pakke opp) byttet, slik at paringen varer lenger. Hos noen arter har gave-overleveringen blitt symbolsk: hannen overrekker hunnen en uspiselig gjenstand (f.eks. et frø), eller også en tom ballong av silke.
Utbredelse
Slekten er hovedsakelig holarktisk, men forekommer også i Sør-Amerika og på New Zealand.
↑Macquart, P.-J.-M. 1823. Monographie des insectes diptères de la famille des empides, observés dans le nord-ouest de la France. Recueil des Travaux de la Société d'Amateurs des Sciences, de l'Agriculture et des Arts de Lille 1819/1822: 137-165.
1234567Collin, James Edward (1927). «Notes on the Empididae (Diptera), with additions and corrections to the British list». Entomologist's Monthly Magazine. 63: 93–98.
123Collin, James Edward (1928). New Zealand Empididae based on material in the British Museum (Natural History). London: British Museum (Natural History). s.viii + 110.
12Saigusa, Toyohei; Yang, Ding (2003). «Empididae (Diptera) from Funiu Mountains, Henan, China». Studia Dipterologica. 9: 519–543.
↑Vaillant, F.; Gagneur, J. (1998). «The Diptera Empididae Hemerodromiinae from Western Algeria and the Middle Atlas of Morocco». Annales de la Société Entomologique de France. 34 (4): 365–384.
12Wagner, Rüdiger (2003). «Aquatic dance flies from the Democratic Peoples Republic of Korea (Diptera: Empididae: Hemerodromiinae and Clinocerinae) including the description of five new species». Studia Dipterologica. 10 (1): 315–319.
↑Yang, Ding; Grootaert, Patrick; Horvat, Bogdan (2005). «A new species of Chelifera Macquart, with a key to the species from China (Diptera: Empididae)». Aquatic Insects. 27 (3): 231–234. doi:10.1080/01650420400019833.
↑Wagner, Rüdiger (1984). «Notes on Empididae (3). Description of Chelifera siveci sp. nov.». Aquatic Insects. 6 (4): 244. doi:10.1080/01650428409361189.
↑Vaillant, F.; Chvála, M. (1973). «Empididae Hemerodromiinae from Spain (Insecta, Diptera)». Steenstrupia. 3 (57–64).
Kilder
Chvala, M. 1983. The Empidoidea (Diptera) of Fennoscandia and Denmark. II. Fauna Entomologica Scandinavica 12. Scandinavian Science Press, Klampenborg, Danmark.