Chelipoda

Chelipoda
Chelipoda mirabilis
Nomenklatur
Chelipoda
Macquart, 1823
Synonymi
Chiromantis Rondani, 1856, Lepidomyia Bigot, 1857, Thamnodromia Mik, 1886, Litanomyia Melander, 1902
Populærnavn
dansefluer
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenTovinger
GruppeLavere fluer
Økologi
Antall arter 86, 3 i Norge
Habitat På land. Finnes i de fleste habitater, tallrike i skog og på gressmarker.
Utbredelse holarktisk
Inndelt i

Chelipoda er en slekt av små, slanke dansefluer. Det norske navnet har de fått fordi hannene av mange arter danner svermer der de "danser" opp og ned for å tiltrekke seg hunner. Ofte gir hannen hunnen en spiselig gave som hun fortærer under paringen.

Utseende

Små, spinkle, gjerne brunlige dansefluer med smale, i spissen rundede vinger. Hodet er forholdsvis lite og rundet, munndelene er formet som en ganske kort og kraftig stikke/sugesnabel. Antennene er korte, det tredje leddet tilspisset, antennebørsten (arista) nokså lang. Thorax er nokså lang og smal, svakt hvelvet, med noen få, kraftige børstehår. Vingene er oftest litt røykfargede med mørke årer. Beina er ganske lange, på forbeina har lårene og leggene pigger på innersiden som former et gripeorgan når de foldes sammen. Bakkroppen er sylindrisk.

Levevis

De voksne fluene er rovdyr som fanger andre insekter, særlig tovinger. De jakter i vegetasjonen og flyr ikke så mye. Frambeina danner et gripeorgan som gjør at de lett holder byttet fast. De besøker også gjerne blomster for å drikke nektar. Disse artene er gjerne dagaktive og flyr i solskinn. Larvene lever i jorda.

Bryllupsgave

Dansefluenes paringsatferd er ganske mangfoldig og interessant, og har blitt mye studert. Det er vanlig at hannene gir hunnen et bytte som hun fortærer under paringen, en bryllupsgave. Hannene er ikke selv rovdyr, men spiser nektar og lignende, men de fanger forskjellige insekter som de gir til hunnene, som «bryllupsgave». En hann som ikke bringer en slik bryllupsgave, eller hvis bryllupsgave blir forkastet av hunnen, får ikke paret seg.

Hos noen arter spinner hannene bryllupsgaven inn i silke, som de produserer i spinnkjertler på frambeina. Formålet med dette kan kanskje være å øke tiden hunnen trenger til å håndtere (pakke opp) byttet, slik at paringen varer lenger. Hos noen arter har gave-overleveringen blitt symbolsk: hannen overrekker hunnen en uspiselig gjenstand (f.eks. et frø), eller også en tom ballong av silke.

Utbredelse

Slekten er hovedsakelig holarktisk, men forekommer også i Sør-Amerika og på New Zealand.

Systematisk inndeling

Treliste

Lister over artene

Referanser

  1. ↑ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 1. april 2021. Besøkt 1. april 2021.
  2. ↑ Macquart, P.-J.-M. 1823. Monographie des insectes diptères de la famille des empides, observés dans le nord-ouest de la France. Recueil des Travaux de la Société d'Amateurs des Sciences, de l'Agriculture et des Arts de Lille 1819/1822: 137-165.
  3. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 Collin, James Edward (1928). New Zealand Empididae based on material in the British Museum (Natural History). London: British Museum (Natural History). s. viii + 110.
  4. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 Plant, Adrian R. (2007). «The Hemerodromiinae (Diptera: Empididae) of New Zealand II. Chelipoda Macquart». Zootaxa. 1537: 1–88. doi:10.11646/zootaxa.1537.1.1.
  5. 1 2 Wagner, Rüdiger (2003). «Aquatic dance flies from the Democratic Peoples Republic of Korea (Diptera: Empididae: Hemerodromiinae and Clinocerinae) including the description of five new species». Studia Dipterologica. 10 (1): 315–319.
  6. 1 2 3 Meunier, F. (1908). «Monographie des Empididae de l'ambre de la Baltique et catalogue bibliographique complet sur les dipteres de cette resine». Annales des Sciences Naturelles, Zoologie. 9th series. 7: 81–135.
  7. ↑ Collin, J.E. «Two remarkable species of Empididae (Diptera) from New Zealand». Annals and Magazine of Natural History. 8 (10): 352–355. doi:10.1080/00222933108673404.
  8. ↑ Melander, Axel. L. (1902). «A monograph of the North American Empididae. Part I». Transactions of the American Entomological Society. 28: 195–367.
  9. 1 2 3 4 5 Collin, James Edward (1933). «Empididae». Diptera of Patagonia and South Chile. 4: viii + 334.
  10. 1 2 Brunetti, Enrico (1913). «New Indian Empididae.». Records of the Indian Museum. 9: 11–45.
  11. 1 2 3 Bezzi, M. (1912). «Rhagionidae et Empididae ex insula Formosa a Clar. H. Sauter Missae» (PDF). Annales historico-naturales Musei nationalis hungarici. 10: 442–495.
  12. ↑ Tuomikoski, R. (1966). «Mitteilungen über die Empididae (Dipt.) Finnlands. VIII. Die Gattung Chelipoda Macq». Annales Entomologici Fennici. 32: 321–326.
  13. ↑ Smith, Kenneth G. V. (1962). «Studies on the Brazilian Empididae (Diptera)». Transactions of the Entomological Society of London. 114 (7): 195–266. doi:10.1111/j.1365-2311.1962.tb01079.x.
  14. ↑ Smith, Kenneth G. V. (1969). «The Empididae of southern Africa (Diptera)». Annals of the Natal Museum. 19: 1–342.
  15. 1 2 3 MacDonald, J.F. (1993). «Review of the genus Chelipoda Macquart of America north of Mexico (Diptera: Empididae: Hemerodromiinae)». Proceedings of the Entomological Society of Washington. 95: 327–350.
  16. ↑ Wheeler, William Morton; Melander, Axel Leonard. «Empidae». Biol.Centr.-Am., Ins.: Dipt. 1(Suppl.): 366–376.
  17. 1 2 Melander, Axel Leonard (1928). Wytsman, P., red. Diptera. Fam. Empididae. Genera insectorum. 185. Bruxelles: Imprimerie L. Desmet-Verteneuil. s. 1–434.
  18. ↑ Smith, K. G. V. (1989). «Family Empididae» (PDF). I Neal L. Evenhuis. Catalog of the Diptera of the Australasian and Oceanian Regions. s. 382–392. Besøkt 11 May 2019. Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  19. ↑ Miller, D. (1923). «Material for a monograph on the Diptera fauna of New Zealand: Part III – family Empididae». Transactions of the New Zealand Institute. 54: 437–464.

Kilder

Eksterne lenker

Autoritetsdata