Chicano

Chicano
Chicano på Commons

Chicano (hankjønnsform) eller Chicana (hunkjønnsform) er en kulturell og politisk identitet blant deler av den meksikansk-amerikanske befolkningen i USA.

Begrepet fikk særlig utbredelse gjennom Chicano-bevegelsen på 1960- og 1970-tallet, som la vekt på etnisk stolthet, kulturell selvbestemmelse og motstand mot assimilering, rasisme og sosial diskriminering. Mange tok i bruk betegnelsen som en positiv selvbetegnelse etter at ordet lenge hadde vært brukt nedsettende om personer med meksikansk bakgrunn i USA.

Chicano-identiteten har vært knyttet til politisk aktivisme, arbeiderklassekultur, barrioer og identifikasjon med meksikansk og urfolksbasert kulturarv.

Identitet

Chicano-identiteten er sammensatt og har variert over tid, mellom generasjoner, regioner og politiske miljøer. Den beskrives ofte som en hybrid identitet som rommer etniske, kulturelle, politiske og urfolksbaserte elementer. Hva det innebærer å være chicano, har derfor blitt forstått og uttrykt på ulike måter av forskjellige personer og grupper.

Opplevelsen av å befinne seg mellom to kulturer har vært et tilbakevendende tema. Uttrykket «ni de aquí ni de allá» («verken herfra eller derfra») brukes av noen for å beskrive en tilhørighet som verken oppfattes som fullt ut amerikansk eller fullt ut meksikansk. I Borderlands/La Frontera: The New Mestiza (1987), som regnes som et sentralt verk innen chicano-studier, beskriver Gloria Anzaldúa hvordan mennesker i grenseområdene mellom USA og Mexico må navigere mellom ulike språk, verdier og identiteter.

Chicano ble også et uttrykk for etnisk solidaritet og «Brown Pride». Identiteten vokste fram som et alternativ til både assimilering og forestillinger om at meksikansk-amerikanere skulle forstås som en del av den hvite befolkningen. Chicano ble et symbol på stolthet over meksikansk bakgrunn, arbeiderklasseerfaringer, barrio-kultur og ikke-europeiske røtter. For mange fikk identiteten også en tydelig politisk dimensjon gjennom motstand mot rasisme, politivold, økonomisk ulikhet og kulturell marginalisering.

For mange har identiteten også vært knyttet til urfolksarv og erfaringer med kolonisering. Chicano-bevegelsen tok i bruk forestillingen om Aztlán, et mytisk hjemland knyttet til det sørvestlige USA, som symbol på historisk tilhørighet, selvbestemmelse og forbindelse til et førkolonialt fortidsfellesskap. Aztlán fikk stor betydning innen litteratur, poesi og billedkunst. Samtidig har enkelte forskere og aktivister kritisert begrepet for å romantisere eller forenkle den mangfoldige urfolkshistorien som inngår i chicano-identiteten.

Etymologi og bruk

Chicano kan være avledet fra Mexica, som uttales Meh-Shee-Ka i denne forklaringen.

Etymologien til chicano er omdiskutert. En utbredt forklaring er at ordet er avledet fra mexicano («meksikaner»), der første stavelse har falt bort over tid. Flere forskere knytter også begrepet til mexica, folket som grunnla det aztekiske riket, og til språket deres, nahuatl.

Fra 1990-tallet vokste også betegnelser som Xicano, Xicana og Xicanx fram, særlig i sammenheng med feminisme, urfolksbevissthet og kjønnsinkluderende identitetspolitikk.

Tidlig dokumentert bruk

Navnene Chicana og Xicana forekommer på kart fra 1500- og 1700-tallet over områder nær Coloradoelven, og kan ha førkolumbiske røtter.

Bruken av chicano som betegnelse på personer er dokumentert fra tidlig 1900-tall, før begrepet fikk bredere politisk betydning på 1960-tallet. Begrepet ble brukt blant både engelsk- og spansktalende som et rasistisk skjellsord om meksikansk-amerikanere fra arbeiderklassen, særlig i spansktalende nabolag.

I Mexico ble begrepet brukt sammen med pocho om meksikanere i USA, særlig USA-fødte, som ble oppfattet som anglifiserte eller kulturelt assimilert.

Chicamo (med m) ble brukt som en nedsettende betegnelse blant hispanics i Texas om nyankomne meksikanske innvandrere, særlig etter den meksikanske revolusjonen tidlig på 1900-tallet.

Å ta begrepet tilbake

Fra 1940-tallet ble chicano tatt tilbake som en positiv selvbetegnelse blant pachucos og pachucas, en meksikansk-amerikansk ungdomssubkultur kjent for en opposisjonell stil og karakteristiske zoot suits, ekstravagante dresser med vide jakker og bukser.

Overgangen fra nedsettende til positiv betydning dateres til slutten av 1950-tallet, da yngre, politisk bevisste, meksikansk-amerikanske high school-elever tok begrepet i bruk «som en handling av politisk trass og etnisk stolthet», på lignende måte som svarte amerikanere tok tilbake betegnelsen Black.

Chicano-bevegelsen på 1960- og begynnelsen av 1970-tallet spilte en viktig rolle i å gjøre chicano til en positiv identitetsbetegnelse i USA.

Det var i begynnelsen demografiske forskjeller i bruken av chicano. Begrepet ble oftere brukt av menn enn av kvinner, og sjeldnere blant personer med høyere sosioøkonomisk status. Bruken var også generasjonsavhengig, og tredjegenerasjons menn var mer tilbøyelige til å bruke ordet. Denne gruppen var også yngre, mer politisk orientert og skilte seg fra tradisjonell meksikansk kulturarv.

Chicana var en tilsvarende klassistisk betegnelse på «[en] marginalisert, brun kvinne som behandles som utlending og forventes å utføre lavstatusarbeid og ikke kreve noe av samfunnet hun lever i».

Blant meksikansk-amerikanere ble chicano og chicana etter hvert også knyttet til selvbestemmelse og politisk solidaritet. I Mexico kan chicano fremdeles knyttes til en meksikansk-amerikansk person med lav anseelse, klasse og dårlig moral, på lignende måte som betegnelsene cholo, chulo og majo, noe som viser en forskjell i kulturelle oppfatninger.

Avgrensning mot andre betegnelser

Chicano skiller seg fra betegnelser som Mexican American, Hispanic og Latino ved å være tett knyttet til politisk bevissthet, kulturell identitet og historisk erfaring i USA. Mange foretrekker betegnelsen fordi den uttrykker motstand mot assimilering og understreker tilknytning til meksikansk og urfolksbasert kulturarv.

Mexican American brukes ofte som en mer assimilert eller nasjonal betegnelse, uten samme politiske innhold. På 1980-tallet ble hispanic i økende grad tatt i bruk av myndigheter, medier og politiske institusjoner som en samlebetegnelse for spansktalende grupper i USA. Begrepet ble kritisert av mange chicano-aktivister fordi det tonet ned forskjeller mellom ulike latinamerikanske grupper og fjernet oppmerksomheten fra kolonisering, rasisme og urfolksidentitet.

Latino/latina og senere latinx ble etter hvert vanligere som bredere paraplybegreper for personer med latinamerikansk bakgrunn i USA. Chicano brukes likevel fortsatt av personer og miljøer som ønsker å framheve den særskilte historien til meksikansk-amerikanere i det sørvestlige USA, særlig i sammenheng med aktivisme, kunst og akademia.

Chicano-bevegelsen

Unge fra Florencia-barrioen i Los Angeles deltar i La Marcha Por La Justicia (1971)
Et "Chicano Power!"-skilt holdes opp under en demonstrasjon (2006).

På 1960-tallet vokste det fram en politisk og kulturell bevegelse kjent som Chicanismo, som la vekt på etnisk stolthet, sosial rettferdighet og identifikasjon med meksikansk og urfolksbasert kulturarv. I denne perioden begynte mange meksikansk-amerikanere å ta i bruk chicano som en positiv selvbetegnelse, etter at ordet lenge hadde vært brukt nedsettende om personer med meksikansk bakgrunn i USA. Mange i bevegelsen tok også i bruk språket nahuatl og navn eller symboler med røtter i meksikansk urfolkshistorie. Denne orienteringen, ofte omtalt som indigenismo, hadde forbindelser til meksikansk politikk og idéhistorie, der staten tidligere hadde fremhevet urfolksarv som en del av nasjonal identitet.

Ungdom i barrioer (meksikansk-amerikanske bydeler) tok avstand fra presset om assimilering inn i det amerikanske storsamfunnet, og utviklet i stedet en sterk egen identitet. Dette miljøet utviklet etter hvert en selvstendig politisk og kulturell bevegelse, til tider i samarbeid med Black Power-bevegelsen.

Aktivister arbeidet for bedre utdanning, stemmerett, arbeidsrettigheter og kontroll over egne lokalsamfunn. Arbeidsforholdene for meksikansk-amerikanske landarbeidere ble et sentralt tema i chicano-bevegelsen. På 1960-tallet ledet fagforeningsaktivister som César Chávez, Dolores Huerta og Larry Itliong omfattende aksjoner for bedre lønns- og arbeidsvilkår i landbruket. I 1962 grunnla Chávez National Farm Workers Association, som senere ble en del av fagforeningen United Farm Workers (UFW). Til tross for arrestasjoner, vold og dødsfall blant streikende førte mobiliseringen til viktige gjennomslag. I 1975 vedtok California Agricultural Labor Relations Act, som ga landarbeidere rett til å organisere seg og forhandle kollektivt.

Chicano-bevegelsen mistet kraft fra midten av 1970-tallet som følge av både ytre og indre press. Den ble utsatt for overvåkning, infiltrasjon og undertrykkelse fra amerikanske myndighetsorganer, informanter og provokatører, blant annet gjennom FBIs COINTELPRO. På 1980-tallet mistet bevegelsen mye av sin tidligere mobilisering, samtidig som betegnelsen hispanic ble vanligere i politikk og medier.

Fra 1990-tallet fikk identiteten ny aktualitet gjennom studentaktivisme, innvandringsdebatter og motstand mot gentrifisering.

Presse og medier

Chicano-pressen spilte en sentral rolle i utviklingen av chicano-bevegelsen. For både akademiske miljøer og lokalsamfunn fungerte aviser og tidsskrifter som kanaler for formidling av historie, litteratur, kultur og aktuelle samfunnsspørsmål. Publikasjonene bidro til å styrke en felles chicano-identitet og skape forbindelser mellom lokalsamfunn på tvers av USA.

Det er registrert mer enn 300 publikasjoner med tilknytning til chicano-bevegelsen. Mange var kortlivede lokalutgivelser, mens andre fikk større betydning, blant dem El Malcriado, utgitt av United Farm Workers, El Grito del Norte i Denver og Caracol i San Antonio. Utgivelsesaktiviteten var størst i perioden 1970–1972, og over halvparten av publikasjonene ble utgitt i California.

Xicanisma

Xicanisma ble introdusert av forfatteren Ana Castillo i Massacre of the Dreamers (1994) som en videreutvikling av chicanafeminisme og Chicano-bevegelsen. Retningen kombinerer feminisme, urfolksbevissthet og dekoloniale perspektiver, og legger vekt på fellesskap, omsorg og motstand mot patriarkalske og koloniale maktstrukturer.

Skrivemåten med X viser til uttale og skrivetradisjoner knyttet til nahuatl og andre mesoamerikanske språk, og brukes for å fremheve forbindelsen til urfolksrøtter. Begrepet uttrykker også en forståelse av identitet som hybrid og formet på tvers av kulturelle grenser.

På 2010-tallet vokste også betegnelsen xicanx fram som en kjønnsinkluderende variant av xicano og xicana, særlig brukt av enkelte skeive meksikansk-amerikanere.

Samfunn

Kriminalisering

En mann arrestert under Zoot Suit Riots i Los Angeles i 1943, ikledd zoot suit og «pancake hat».

Meksikansk-amerikanere og chicanoer har gjennom historien ofte blitt framstilt som kriminelle og voldelige i amerikansk offentlighet og populærkultur. På 1800- og tidlig 1900-tall bidro slike forestillinger til rasistisk vold, blant annet lynsjinger av personer med meksikansk bakgrunn i det sørvestlige USA.

På 1900-tallet ble stereotypier videreført gjennom framstillinger av pachucos og senere den meksikansk-amerikanske ungdoms- og gatekulturen cholos som voldelige eller kriminelle. Under Zoot Suit Riots i Los Angeles i 1943 ble chicano-ungdom utsatt for voldelige angrep fra amerikanske soldater og sivile, mens mange av ungdommene som ble angrepet selv ble arrestert av politiet.

Flere forskere har beskrevet hvordan kriminalisering av chicano-ungdom har fortsatt gjennom omfattende politiovervåkning og stereotypisering av ungdomskultur i meksikansk-amerikanske bydeler.

Kjønn og seksualitet

«Chicana by luck, proud by choice» under Women's March i Los Angeles 2019

Chicano-bevegelsen har blitt kritisert for sterke innslag av machismo og patriarkalske kjønnsroller.

Chicana-feminister arbeidet for større synlighet og likestilling innenfor bevegelsen, og tok opp spørsmål knyttet til diskriminering, seksualisert vold, reproduktive rettigheter og sosial ulikhet.

Skeive chicanoer og chicanaer har utfordret heteronormative idealer og tradisjonelle forestillinger om kjønn og seksualitet både innenfor chicano-miljøer og i det amerikanske samfunnet generelt.

Chicano-kulturen har utviklet flere symbolfigurer som uttrykk for identitet og kulturell tilhørighet. Blant chicana-feminister har Frida Kahlo hatt stor symbolsk betydning, mens andre har identifisert seg med figurer som Jomfruen av Guadalupe, Sor Juana Inés de la Cruz eller den revolusjonære «Adelita», som forbindes med kvinnerollen under den meksikanske revolusjonen.

Mental helse

Psykiske helseutfordringer i chicano-miljøer er blitt knyttet til erfaringer med rasisme, fattigdom, marginalisering og historiske traumer knyttet til kolonisering og migrasjon. Studier innen chicano-studier og psykologi har også pekt på hvordan presset om assimilering, opplevelsen av å befinne seg mellom ulike kulturelle identiteter og diskriminering i utdanningssystemet og arbeidslivet kan påvirke psykisk helse og livskvalitet.

Noen forskere har beskrevet dette som en form for kulturelt stress, der personer må navigere mellom forventninger fra majoritetssamfunnet og egne kulturelle fellesskap. Erfaringer med kriminalisering, politiovervåkning og sosial ekskludering er også blitt trukket fram som faktorer som kan påvirke psykisk helse i enkelte lokalsamfunn.

Spiritualitet

Innen chicano-miljøer har både vestlig medisin og ulike former for urfolksbasert spiritualitet og folkemedisin hatt betydning. Spiritualitet er ofte blitt knyttet til identitet, fellesskap, urfolksrøtter og forbindelser til forfedre og tradisjon.

Fra 1960-årene fikk indigenismo innflytelse i deler av chicano-bevegelsen. For enkelte ble urfolkskultur, språk og tradisjoner viktige referansepunkter i arbeidet med å utforske og uttrykke kulturell identitet.

Praksiser som Danza Azteca, en seremoniell dans inspirert av førkoloniale tradisjoner fra Mexico, fikk økt utbredelse i USA i takt med framveksten av Chicano-bevegelsen. Samtidig har enkelte forskere og aktivister kritisert en ensidig vektlegging av aztekisk kulturarv, og framhevet mangfoldet av urfolkstradisjoner som inngår i chicano-identiteten.

Kulturelle uttrykk

Lowriding er en del av Chicano-kultur. 1964 Chevrolet Impala er beskrevet som bilen som framfor noen ble forbundet med chicano-lowriderkulturen.

Chicano-kultur omfatter litteratur, billedkunst, musikk, film, teater og mote utviklet blant meksikansk-amerikanere i USA, særlig i det sørvestlige USA. Kulturuttrykkene har ofte vært knyttet til spørsmål om identitet, diskriminering, tilhørighet og motstand mot assimilering.

Litteratur

Chicano-litteratur vokste fram som en egen litterær tradisjon fra 1960-årene, med røtter i både meksikansk kulturarv og erfaringer som minoritet i USA. Temaer som identitet, språk, migrasjon, rasisme, klasse og kulturell tilhørighet står sentralt. En viktig del av tradisjonen er chicana-litteraturen, som særlig utforsker erfaringene til kvinner med meksikansk-amerikansk bakgrunn.

José Antonio Villarreals Pocho (1959) regnes som en av de første chicano-romanene. Blant sentrale forfattere regnes Rudolfo Anaya, Sandra Cisneros, Cherríe Moraga og Tomás Rivera. Diktet «Yo Soy Joaquín» (1967) av Rodolfo «Corky» Gonzales ble et viktig symbol for Chicano-bevegelsen.

Musikk

Chicano-musikk omfatter mange sjangre, blant annet rock, rap, punk, jazz, folk og elektronisk musikk. Musikken kombinerer ofte meksikanske og amerikanske uttrykk og har vært viktig for utviklingen av kulturell identitet.

Musikeren Lalo Guerrero regnes ofte som «chicano-musikkens far». Fra 1930-årene og framover skrev og framførte han sanger innen en rekke sjangre, både humoristiske viser og politisk orienterte sanger. Flere av verkene hans tok opp temaer knyttet til chicano-historie, arbeidskamp, innvandring og borgerrettigheter, og han bidro til å popularisere chicano-kulturen gjennom musikken.

Chicano rock er en samlebetegnelse for rockemusikk fremført av meksikansk-amerikanske musikere i USA. Sjangeren oppstod på midten av 1950-tallet og har hatt sitt tyngdepunkt i Los Angeles-området, særlig på byens østkant. Musikalsk spenner chicano rock over flere stilarter og har gjennom ulike perioder vært påvirket av samtidige strømninger innen rockemusikken. Blant kjente artister og grupper med tilknytning til chicano rock og beslektede musikalske uttrykk er Ritchie Valens, Carlos Santana, Los Lobos og Rage Against the Machine.

Fra 1980-årene utviklet det seg også en egen tradisjon innen hiphop kjent som chicano rap. Sjangeren vokste fram da chicano-ungdom tok i bruk hiphopkulturen som hadde oppstått i afroamerikanske, karibiske og puertoricanske miljøer i New York, og utviklet egne uttrykk knyttet til meksikansk-amerikanske erfaringer og identiteter. Bruken av både engelsk og spansk (spanglish) ble et karakteristisk trekk. Blant sentrale artister regnes A.L.T., Kid Frost, A Lighter Shade of Brown og Lil Rob. Tekstene behandler ofte temaer som innvandring, diskriminering, lokalsamfunn, kulturell stolthet og sosiale utfordringer.

Andre sentrale musikere med tilknytning til chicano-kulturen omfatter Lydia Mendoza, Flaco Jiménez, Don Tosti og Selena, som representerer ulike retninger innen meksikansk-amerikansk musikktradisjon.

Billedkunst

«Chicano Time Trip», et veggmaleri av East Los Streetscapers (1977)

Chicano-kunst er nært knyttet til politisk aktivisme og lokalsamfunn, og var preget av kulturell oppvåkning, økt politisk engasjement og styrket kulturell stolthet. Veggmalerier, graffiti og kollektiv kunstpraksis fikk stor betydning fra 1960-årene, særlig i bydeler i Los Angeles og andre byer i det sørvestlige USA. Kunstnere kombinerte amerikanske og meksikanske impulser, ofte med sterke farger og ekspresjonistiske uttrykk.

Chicano-muralismen var inspirert av den meksikanske muralistbevegelsen representert ved kunstnere som Diego Rivera, men skilte seg ut ved at mange verk ble skapt i offentlige rom på initiativ fra lokalsamfunn og aktivister snarere enn myndighetene. Grafikk, plakatkunst og andre former for offentlig kunst ble også brukt for å formidle politiske budskap og synliggjøre chicano-historie og identitet.

Fra slutten av 1960-årene ble det etablert en rekke kultursentre, teatre, filmfestivaler, museer og gallerier knyttet til chicano- og meksikansk-amerikanske miljøer.

Fra 1980-årene fikk chicano-kunstnere økt anerkjennelse i det etablerte kunstlivet, og kunstformen utviklet seg i nye retninger. Flere kvinnelige kunstnere fikk gjennomslag, og uttrykk fra chicano-kulturen ble også videreført innen blant annet graffiti, lowrider-kultur og customisering av kjøretøy.

Film og teater

Chicano-film og -teater utviklet seg som egne tradisjoner fra 1960-årene. Chicano-filmer har ofte utforsket temaer som identitet, kulturell tilhørighet, diskriminering og forholdet mellom minoritetskultur og storsamfunn. Fra 1960-årene og framover har chicano-film utviklet seg fra et uttrykk preget av politisk aktivisme og kulturell selvhevdelse til en mer integrert del av amerikansk filmproduksjon, samtidig som spørsmål om kulturell representasjon har stått sentralt. Sentrale filmer inkluderer Zoot Suit (1981), La Bamba (1987), Mi familia (1995) og Selena (1997).

Teatergruppen El Teatro Campesino, grunnlagt av Luis Valdez, ble sentral under landarbeiderstreikene i California.

Internasjonal innflytelse

Chicano-kultur har også fått innflytelse utenfor USA, særlig i Japan og Brasil.

Elementer som lowrider-kultur, graffiti, mote og musikk har blitt tatt opp i lokale subkulturer, ofte som uttrykk for identitet, marginalisering og kulturell motstand.

Referanser

  1. 1 2 San Miguel, Guadalupe (2005). Brown, Not White: School Integration and the Chicano Movement in Houston. Texas A&M University Press. s. 200. ISBN 9781585444939.
  2. ↑ Salazar, Rubén (6. februar 1970). «Who is a Chicano? And what is it the Chicanos want?». Los Angeles Times. «A Chicano is a Mexican-American with a non-Anglo image of himself.»
  3. ↑ Marie Contreras, Sheila (2017). Keywords for Latina/o Studies (på engelsk). NYU Press. s. 32. ISBN 9781479866045. «To name oneself 'Chicano' or 'Chicana' is to assert a gendered, racial, ethnic, class, and cultural identity in opposition to Anglo-American hegemony...»
  4. ↑ Vydoori, Amritha (2019). Re-inventing identity in Gloria Anzaldua’s Borderlands/La Frontera (PDF). University of Calicut: Research Journal of English Language and Literature (RJELAL). ISSN 2395-2636. doi:10.33329/rjelal.73.235.
  5. ↑ «Borderlands: La Frontera: The New Mestiza». Harvard Kennedy School (på engelsk). 2012. Besøkt 29. mai 2026.
  6. ↑ Acuña, Rodolfo (2006). Occupied America: A History of Chicanos. Longman. ISBN 9780321429728.
  7. ↑ Vigil, James Diego (2007). Barrio Gangs: Street Life and Identity in Southern California. University of Texas Press. ISBN 9780292716834.
  8. 1 2 «Introduction to Chicano Literature». anaya.unm.edu. Arkivert fra originalen 2. desember 2022. Besøkt 25. januar 2023. «Although "Chicano" and "Mexican-American" are often used interchangeably, the former indicates an added political sensibility; an asserted self-awareness of a cultural identity that cannot be separated from social and material struggles for equality and inclusion.»
  9. 1 2 Muñoz, Carlos (2007). Youth, Identity, Power: The Chicano Movement. Verso. ISBN 9781844671427.
  10. ↑ Varon, Alberto (2018). Before Chicano: Citizenship and the Making of Mexican American Manhood, 1848-1959. NYU Press. s. 207–211. ISBN 9781479831197.
  11. ↑ Baca, D. (2008). Mestiz@ Scripts, Digital Migrations, and the Territories of WritingGratis tilgang begrenset til utprøving, abonnement kreves vanligvis. Palgrave Macmillan. s. 54. ISBN 9780230605152.
  12. ↑ Zaragoza, Cosme (2017). Aztlán: Essays on the Chicano Homeland. Revised and Expanded Edition. University of New Mexico Press. s. 137. ISBN 9780826356758.
  13. ↑ Villanueva, Tino (1993). Chicanos. William Morrow & Company. ISBN 9780688104450.
  14. 1 2 Rodríguez, Roberto Cintli (2014). Our Sacred Maíz Is Our Mother: Indigeneity and Belonging in the Americas. University of Arizona Press. s. 42–43. ISBN 9780816530335.
  15. 1 2 Borunda, Rose; Magdalena Martinez, Lorena (4. august 2020). «Strategies for Defusing Contemporary Weapons in the Ongoing War Against Xicanx Children and Youth». Contemporary Social Psychology. 24 (3): 266–278. doi:10.1007/s40688-020-00312-x.
  16. 1 2 Blackwell, Maylei (2011). ¡Chicana Power!: Contested Histories of Feminism in the Chicano Movement. University of Texas Press. ISBN 9780292726901.
  17. ↑ Rodriguez, Roberto (7. juni 2017). «Rodriguez: The X in LatinX». Diverse: Issues In Higher Education. Cox, Matthews, and Associates. Arkivert fra originalen 4. august 2019. Besøkt 4. august 2019.
  18. ↑ Rodriguez, Roberto Garcia (2008). Centeotzintli: Sacred maize. A 7,000 year ceremonial discourse. The University of Wisconsin–Madison. s. 247.
  19. ↑ Limón, José E. (1998). American Encounters: Greater Mexico, the United States, and the Erotics of Culture. Beacon Press. s. 340–341. ISBN 9780807046470.
  20. ↑ Simmen, Edward R.; Bauerle, Richard F. (1969). «Chicano: Origin and Meaning». American Speech. 44 (3): 225–230.
  21. 1 2 Veléz, Lupe (2010). From Bananas to Buttocks: The Latina Body in Popular Film and Culture. University of Texas Press. s. 66–67. ISBN 9780292778498.
  22. ↑ Gamio, Manuel (1930). Mexican Immigration to the United States: A Study of Human Migration and Adjustment. Chicago: University of Chicago Press.
  23. ↑ Se: Adalberto M. Guerrero, Macario Saldate IV og Salomon R. Baldenegro. «Chicano: The term and its meanings.» Arkivert 2007-10-22 hos Wayback Machine Artikkel skrevet for Hispanic Heritage Month, publisert i konferansenyhetsbrevet til Arizona Association of Chicanos for Higher Education i 1999.
  24. ↑ Ramírez, Catherine S. (2009). The Woman in the Zoot Suit: Gender, Nationalism, and the Cultural Politics of Memory. Duke University Press. s. 89–91. ISBN 9780822391302.
  25. ↑ Macías, Anthony (2008). Mexican American Mojo: Popular Music, Dance, and Urban Culture in Los Angeles, 1935–1968. Duke University Press. s. 9. ISBN 9780822389385.
  26. ↑ Herbst, Philip (2007). The Color of Words: An Encyclopaedic Dictionary of Ethnic Bias in the United States. Intercultural Press. s. 47. ISBN 9781877864971.
  27. ↑ Vicki L. Ruiz & Virginia Sanchez Korrol, red. Latinas in the United States: A Historical Encyclopedia. Indiana University Press, 2006.
  28. ↑ Maria Herrera-Sobek. Chicano Folklore: A Handbook. Greenwood Press, 2006.
  29. ↑ Ana Castillo (25. mai 2006). How I Became a Genre-jumper (TV broadcast of a lecture). Santa Barbara, California: UCTV Channel 17.
  30. ↑ «Chicano Art». Arkivert fra originalen 16. mai 2007. «Thus, the "Chicano" term carried an inferior, negative connotation because it was usually used to describe a worker who had to move from job to job to be able to survive. Chicanos were the low class Mexican Americans.»
  31. ↑ McConnell, Scott (31. desember 1997). «Americans no more? – immigration and assimilation». National Review. Arkivert fra originalen 21. mai 2005. Besøkt 28. mai 2026. «In the late 1960s, a nascent Mexican-American movement adopted for itself the word "Chicano" (which had a connotation of low class) and broke forth with surprising suddenness.»
  32. ↑ Alcoff, Linda Martín (2005). «Latino vs. Hispanic: The politics of ethnic names». Philosophy & Social Criticism. SAGE Publications. 31 (4): 395–407. doi:10.1177/0191453705052972.
  33. ↑ «The Chicana Subject in Ana Castillo's Fiction and the Discursive Zone of Chicana/o Theory». ERIC.Ed.gov. Arkivert fra originalen 8. desember 2008. Besøkt 13. oktober 2008.
  34. 1 2 3 Rosales, F. Arturo (1996). Chicano! The History of the Mexican American Civil Rights Movement. Arte Publico Press. s. 1–5. ISBN 9781558852013.
  35. 1 2 López, Ian Haney (2009). Racism on Trial: The Chicano Fight for Justice. Harvard University Press. s. 1–3. ISBN 9780674038264.
  36. 1 2 Mora, Carlos (2007). Latinos in the West: The Student Movement and Academic Labor in Los Angeles. Rowman & Littlefield. s. 53–60. ISBN 9780742547841.
  37. ↑ Rodriguez, Luis J. (2020). «A Note on Terminology». From Our Land to Our Land: Essays, Journeys, and Imaginings from a Native Xicanx Writer. Seven Stories Press. ISBN 9781609809737.
  38. ↑ «Latino, Hispanic, Latinx: Which One Should You Use?». Pew Research Center. Besøkt 28. mai 2026.
  39. ↑ List, Christine (2013). Chicano Images: Refiguring Ethnicity in Mainstream Film. Taylor & Francis. s. 44–45. ISBN 9781317928768.
  40. ↑ Mantler, Gordon K. (2013). Power to the Poor: Black-Brown Coalition and the Fight for Economic Justice, 1960-1974. University of North Carolina Press. ISBN 9781469608068.
  41. ↑ Martinez HoSang, Daniel; LaBennett, Oneka; Pulido, Laura (2012). Racial Formation in the Twenty-First Century. University of California Press. ISBN 9780520273443.
  42. ↑ Ferriss, Susan (1998). The Fight in the Fields: Cesar Chavez and the Farmworkers Movement. Harvest. ISBN 9780156005982.
  43. ↑ Suderburg, Erika (2000). Space, Site, Intervention: Situating Installation Art. University of Minnesota Press. s. 191. ISBN 9780816631599.
  44. ↑ Delgado, Héctor L. (2008). Encyclopedia of Race, Ethnicity, and Society. SAGE Publications. s. 274. ISBN 9781412926942.
  45. ↑ Montoya, Maceo (2016). Chicano Movement for Beginners. For Beginners. s. 192–93. ISBN 9781939994646.
  46. ↑ Kunkin, Art (1972). «Chicano Leader Tells of Starting Violence to Justify Arrests». The Chicano Movement: A Historical Exploration of Literature. Los Angeles Free Press. s. 108–110. ISBN 9781610697088.
  47. ↑ Romero, Dennis (15. juli 2018). «A Chicano renaissance? A new Mexican-American generation embraces the term». NBC News. Arkivert fra originalen 1. august 2019. Besøkt 2. august 2019.
  48. 1 2 Josue Estrada. «Chicano Newspapers and Periodicals 1966-1979». The Seattle Civil Rights and Labor History Project. Arkivert fra originalen 21. september 2016. Besøkt 29. mai 2026. «[…] the Chicano press served as a medium to learn Chicano history, literature, and be informed of current news.»
  49. ↑ Lugones, María (2003). Pilgrimages/Peregrinajes: Theorizing Coalition Against Multiple Oppressions. Rowman & Littlefield. ISBN 9780742513846.
  50. ↑ Lerate, Jesús; Ángeles Toda Iglesia, María (2007). «Entrevista con Ana Castillo». Critical Essays on Chicano Studies. Peter Lang AG. s. 26. ISBN 9783039112814.
  51. ↑ Pérez, Emma (1999). The Decolonial Imaginary: Writing Chicanas into History. Indiana University Press. ISBN 9780253213457.
  52. ↑ Rodríguez, Roberto Cintli (2014). Our Sacred Maíz Is Our Mother: Indigeneity and Belonging in the Americas. University of Arizona Press. s. 42–43. ISBN 9780816530335.
  53. 1 2 Mirandé, Alfredo (2019). Gringo Injustice: Insider Perspectives on Police, Gangs, and Law. Routledge. s. 1–20. ISBN 9780367276065.
  54. ↑ Villanueva, Nicholas (2018). The Lynching of Mexicans in the Texas Borderlands. University of New Mexico Press. ISBN 9780826360304.
  55. ↑ Perez McCluskey, Cynthia; Villaruel, Francisco A. (2007). «Policing the Latino Community». Latinos in a Changing Society. Praeger Publishers. s. 186–187. ISBN 9780275962333.
  56. ↑ Rios, Victor M. (2007). Racializing Justice, Disenfranchising Lives: The Racism, Criminal Justice, and Law Reader. Palgrave Macmillan. s. 17–21.
  57. ↑ Gutiérrez-Jones, Carl (1995). Rethinking the Borderlands: Between Chicano Culture and Legal Discourse. University of California Press. s. 134. ISBN 9780520085794.
  58. ↑ Orosco, José-Antonio (2008). Cesar Chavez and the Common Sense of Nonviolence. University of New Mexico Press. s. 71–72, 85. ISBN 9780826343758.
  59. ↑ Saldívar-Hull, Sonia (2000). Feminism on the Border: Chicana Gender Politics and Literature. University of California Press. ISBN 9780520212572.
  60. ↑ Garcia, Alma M. (1997). Chicana Feminist Thought: The Basic Historical Writings. Routledge. ISBN 9780415918008.
  61. ↑ Navarro, Armando (2015). Mexicano and Latino Politics and the Quest for Self-Determination: What Needs to Be Done. Lexington Books. s. 72. ISBN 9780739197363.
  62. ↑ Córdova, Teresa (2002). «Chicana Feminism». Mexico and the United States. Marshall Cavendish Corporation. s. 154–56. ISBN 9780761474029.
  63. ↑ Mariángela Rodríguez (25. januar 2007). «Identidad Cultural Chicana en Tiempos de Globalización» (PDF). historiayespacio.univalle.edu.co. Arkivert fra originalen (PDF) 2. mai 2014. Besøkt 29. mai 2026.
  64. 1 2 Flores, Yvette G. (2013). Chicana and Chicano Mental Health: Alma, Mente y Corazón. University of Arizona Press. ISBN 9780816529742.
  65. ↑ Medina, Lara (2019). Voices from the Ancestors: Xicanx and Latinx Spiritual Expressions and Healing Practices. University of Arizona Press. ISBN 9780816539567.
  66. ↑ Pérez, Laura E. (2007). Chicana Art: The Politics of Spiritual and Aesthetic Altarities. Duke University Press. ISBN 9780822338680.
  67. ↑ Beltran, Cristina (2010). The Trouble with Unity: Latino Politics and the Creation of Identity.. Oxford University Press. s. 26–27. ISBN 9780195375916.
  68. ↑ Arteaga, Alfred (1997). Chicano Poetics: Heterotexts and Hybridities.. Cambridge University Press. s. 11. ISBN 9780521574921.
  69. ↑ Mariscal, George (2005). Brown-eyed Children of the Sun: Lessons from the Chicano Movement, 1965-1975. University of New Mexico Press. s. 296. ISBN 9780826338051.
  70. ↑ Gaspar de Alba, Alicia (2010). Chicano Art Inside/Outside the Master's House. University of Texas Press. ISBN 9780292788985.
  71. ↑ Gómez-Peña, Guillermo (2005). Ethno-Techno: Writings on Performance, Activism, and Pedagogy. Routledge. ISBN 9780415973076.
  72. 1 2 3 Tatum, Charles M. (2017). Chicano Popular Culture. University of Arizona Press. ISBN 9780816536528.
  73. 1 2 Trejo, Arnulfo D. (1979). As We See Ourselves in Chicano Literature. University of Arizona Press.
  74. ↑ «Introduction to Chicano Literature». University of New Mexico. Besøkt 28. mai 2026.
  75. ↑ «Chicano Identity in Literature | Literature and Writing | Research Starters | EBSCO Research». EBSCO (på engelsk). Besøkt 29. mai 2026.
  76. ↑ Alurista (1981). «Cultural Nationalism and Xicano Literature during the Decade of 1965-1975». MELUS. 8 (2): 22–34.
  77. ↑ Saldivar, Ramon (1990). Chicano Narrative: The Dialectics of Difference. University of Wisconsin Press. ISBN 9780299124748.
  78. ↑ Loza, Steven (1993). Barrio Rhythm: Mexican American Music in Los Angeles. University of Illinois Press. ISBN 9780252062889.
  79. ↑ Chávez Candelaria, Cordelia; Aldama, Arturo J.; Garcâia, Peter J., red. (2004). Encyclopedia of Latino Popular Culture. 1: A–L. Greenwood Publishing Group. s. 135.
  80. ↑ Candelaria, Cordelia Chávez (2004). Encyclopedia of Latino Popular Culture. Greenwood Publishing Group. ISBN 9780313332104.
  81. ↑ A.L.T. «Brownpride.com: History of Latin Rap». www.brownpride.com. Arkivert fra originalen 5. februar 2012. Besøkt 29. mai 2026.
  82. 1 2 Tatum, Charles M. (2011). Lowriders in Chicano Culture. Greenwood. ISBN 9780313381492.
  83. ↑ Anreus, Alejandro; Folgarait, Leonard; Greeley, Robin Adle (8. september 2012). Mexican Muralism: A Critical History (på engelsk). Univ of California Press. s. 242. ISBN 9780520271616. «It fought against the privilege and power of the Anglo-European mainstream...»
  84. ↑ Schrank, Sarah (2009). Art and the City. University of Pennsylvania Press. ISBN 9780812241174.
  85. ↑ Linn, Sarah (22. juni 2017). «Art as Resistance: Chicano Artists in the Time of Trump». KCET. Besøkt 28. mai 2026.
  86. ↑ Donoso, Daniel (2. mai 2014). «ARTE CHICANO: CREACIÓN DE DOS NACIONALIDADES». www.arslatino.com (på spansk). Arkivert fra originalen 2. mai 2014. Besøkt 29. mai 2026.
  87. ↑ Vargas, George (2000). Chicano Renaissance: Contemporary Cultural Trends. University of Arizona Press. ISBN 9780816520213.
  88. ↑ Maciel, David R. (2022). Chicano Renaissance: Contemporary Cultural Trends. University of Arizona Press. ISBN 9780816550586.
  89. ↑ Enrique Pérez, Daniel (2009). Rethinking Chicana/o and Latina/o Popular Culture. Palgrave Macmillan. ISBN 9780230616066.
  90. ↑ Lucas, Ashley (2015). Ethnic American Literature: An Encyclopedia for Students. ABC-CLIO. ISBN 9781610698818.
  91. ↑ Pérez-Torres, Rafael (2006). Mestizaje: Critical Uses of Race in Chicano Culture. University of Minnesota Press. ISBN 9780816645701.
  92. ↑ Chiarino, Paula (18. mai 2022). «Lowriders, Rap and TikTok: Understanding Chicano Culture in Japan». Tokyo Weekender.

Litteratur

Eksterne lenker