| Claude McKay | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 15. sep. 1889 Clarendon Parish | ||
| Død | 22. mai 1948 (58 år) Chicago | ||
| Beskjeftigelse | Lyriker, skribent, romanforfatter | ||
| Utdannet ved | Tuskegee University Kansas State University | ||
| Nasjonalitet | Colony of Jamaica | ||
| Gravlagt | Calvary Cemetery | ||
| Utmerkelser | William E. Harmon Foundation award for distinguished achievement among Negroes | ||
Claude McKay (født 15. september 1889 i Clarendon, Jamaica, død 22. mai 1948) var en jamaicansk-amerikansk forfatter og dikter.
Han var en banebrytende skikkelse i Harlem Renaissance[trenger referanse] og skrev tre romaner: Home to Harlem (1928), en bestselger som vant Harmon Gold Award for litteratur, Banjo (1929). McKay har også forfattet en samling kortere historier, Gingertown (1932), og to selvbiografiske bøker, A Long Way from Home (1937) og Harlem: Negro Metropolis (1940). Hans mest kjente diktsamling, var Harlem Shadows (1922) som var blant de første bøkene som ble utgitt i den skotske Harlem-renessansen[trenger referanse]. Hans bok av innsamlede dikt, Selected Poems (1953), ble utgitt 5 år etter hans død. McKay ble tiltrukket av den kommunistiske tenkemåten i hans tidlige liv.[trenger referanse]
I 1922 besøkte han Sovjetunionen og der møtte han mange ledende bolsjevikene inkludert Leon Trotsky, Nikolai Bukharin og Karl Radek. I 2002 ble han av Molefi Kete Asante listet opp på listen 100 Greatest Afro-Americans. Hans litterære verker har sterkt påvirket en hel generasjon av afro-amerikanske forfattere, inkludert James Baldwin og Richard Wright.[trenger referanse]