Claudia Scott

Claudia Scott
Scott i juli 2021
Foto: Bjørn Erik Pedersen
FødtClaudia Lorraine Scott
8. okt. 1957Rediger på Wikidata (69 år)
Newcastle upon Tyne
BeskjeftigelseGitarist, sanger, sykepleier, plateartist, komponist, musiker Rediger på Wikidata
FarClive Scott
NasjonalitetNorge
Storbritannia
Medlem avClaudia / Big Hand / Casino
UtmerkelserSpellemannprisen i roots og country (1985; sammen med: Ottar Johansen, Casino Steel)
Spellemannprisen i country (2014)
Spellemannprisen i country (2024; tema for: Spellemannprisen 2024)
Musikalsk karriere
SjangerAmericana, folkemusikk i USA, countrymusikk, folkemusikk
InstrumentVokal
Aktive år1968–
Nettstedhttp://www.claudiascott.com
IMDbIMDb
Claudia Scott på Commons

Claudia Lorraine Scott (født 1957) er en norsk/britisk sanger, musiker, komponist, tekstforfatter og produsent som forbindes først og fremst med genrene roots og country, eller poprock med røtter i tradisjonell americana. Hun har gjort seg bemerket som soloartist og låtskriver og som medlem av ulike grupper som Clive Scott & The Skywegians og Claudia/Big Hand/Casino.

Hun er utdannet sykepleier og har i perioder hatt dette som arbeid.

Tidlig karriere

Scott er født i Newcastle upon Tyne i England og bodde i London til hun var seks år. Hun er britisk statsborger. Familien flyttet til Espeland i Arna, utenfor Bergen hvor hun vokste opp. Knapt ti år gammel turnerte hun sammen med faren, britiske Clive Scott, og bandet hans, The Skywegians (Norges første countryband ifølge TV2), rundt om i Norge og Storbritannia, og elleve år gammel debuterte hun på Best of Country & Western, som ble spilt inn i England. Hun sang sin versjon av «Jackson» som senere imponerte Loretta Lynn da hun hørte den. I 1971 var hun også med på gruppens neste plate, End of October, og hun sang kor på mange andre plater før hun på slutten av 1970-årene forlot musikken og utdannet seg til sykepleier ved Ullevål sykepleierhøgskole. Etter dette har hun perioder arbeidet som sykepleier. Scott bodde fire år i Los Angeles, California.

I 1983 dannet hun trioen Claudia/Big Hand/Casino sammen med Ottar «Big Hand» Johansen og Casino Steel, og de utga tre album i rask rekkefølge, hvorav Oh Yeah! vant Spellemannprisen 1985 i klassen country, mens Fools Never Learn ble nominert i country & western-klassen under Spellemannprisen 1984. Trioen skilte lag i 1986, men Claudia Scott og Casino Steel innledet deretter et samarbeid med Carlene Carter, datteren til June Carter Cash, og britiske John Payne i prosjektet CCCP. Det nye konseptet ga bare ut én plate, og i 1988 kom istedet «Scott & Steel» som duo. De flyttet på slutten av 1980-tallet til Los Angeles, hvor Claudia Scott utover 1990-årene begynte å arbeide som solomusiker.[trenger referanse]

Soloarbeid

Flowers & Thorns (1992) ble spilt inn i Los Angeles og var hennes første selvstendige plate. Singelen «Heard You On My Radio» ble nr. 1 på Radio Topp 200 listen, albumet ble nominert til årets album av Natt&Dag, og hun ble for første gang som soloartist nominert til Spellemannpris i klassen roots-musikk foran 1992-utdelingen.

Emanuel's Secret (1997) var et mer personlig album, som blant annet omhandlet hennes bestemor i sangen «The Belle Of Singapore» og maleren Emanuel Vigeland i tittelkuttet.[trenger referanse]

Soul on Soul (1999) ble innspilt i New Orleans hvor Claudia Scott var medprodusent på innspillingen sammen med Erik Honoré. Albumet inneholdt en hyllest til den britiske sangeren Nick Drake i form av en tolkning av hans komposisjon «Northern Sky». For albumet ble hun nominert til Spellemannprisen 1999 i klassen popsolist mens sangen «Unconditionally» ble nominert til TONOs Edvard-prisen i klassen populærmusikk - mindre verk.

I desember 1999 flyttet Claudia Scott til Nashville i USA, hvor hun medvirket som musiker og låtskriver på album til andre musikere, blant andre David Olney, Kieran Kane og Kevin Welch. Scott opptrådte også med Kevin Welch på Grand Ole Opry, Ryman Auditorium og på forskjellige festivaler. Hun mottok i årene 2003, 2006 og 2011 tre priser fra SESAC i USA.

Collection kom i 2005 og er en samling fra hennes produksjoner på 1990-årene og frem til i dag med tre nye sanger. John Clare's Dream, hennes femte album, kom i 2006 og består av enklere instrumentering, kassegitar, mandolin, munnspill og perkusjon. For albumet ble hun nominert til Spellemannprisen 2006 i klassen country.

I 2014 ga hun ut albumet Follow the Lines, som hun mottok Spellemannprisen 2014 for i klassen country. I 2016 ga hun ut sitt sjette soloalbum, Let the Ribbons Fly, og ble for femte gang nominert til Spellemannpris, også denne gang i klassen country. I 2024 ble hun tildelt Gammleng-prisen i klassen veteran og året etter Spellemannprisen 2024 i klassen country for soloalbumet The Belle of Singapore. Hun har blitt nominert til innlemmelse i Rockheim Hall of Fame to ganger, i 2023 og 2025.

Diskografi

Scott under Lægreidfest i Sogndal, 2021.

Singler

  • «I'll Be Waiting For You My Love/My Song to You» (1971), med Clive Scott and The Skywegians
  • «Rock'n Roll Band» (1986)
  • «Lead Me On/Friends» (1986)
  • «Time to Take a Stand» (1989), med Gone at Last & Little Steven
  • «Who Cries Shame» (1992)
  • «Heard You on My Radio» (1992)
  • «Wild Horses» (1995)
  • «Dear Andrew» (1997)
  • «Unconditionally» (1999)
  • «Aldrig sig aldrig» (2001)
  • «You're the One That I Want» (2003), med Jim Stärk
  • «Magiske Snefnug, på en bænk i en park i december/Små sensationer» (2004), med Poul Krebs
  • «Bring of Breakthrough» (2005)
  • «To Make It Through the Night» (2005), med Johnny Hide
  • «What Heartbreak Will Make You Do» (2006)
  • «Footprints» (2006)
  • «Follow the Lines» (2013)
  • «The Devil's House» (2015), med Sivert Høyem
  • «Changes» (2016)
  • «Carmelita» (2017), med Casino Steel
  • «Bye Bye Love» (2017)
  • «Restless Souls» (2019)
  • «When Love's On Your Side» (2019)
  • «On and On» (2019)

Album

Claudia/Big Hand/Casino

Singler
  • «Honky Tonk Night/Barroom Roses» (1985)

CCCP

Singler
  • «Let's Spend the Night Together/Strange Brew» (1986)
  • «Feelin' Alright/One of These Days» (1986)

Scott & Steel

Singler
  • «Do You Belive in Love/What's the Matter» (1988)
  • «This Ain't America/I Ain't Coming Back» (1988)

1st Revolution Orchestra

Song Island Revue

Deltar på

Deltar på

Priser

Nominasjoner

Referanser

  1. 1 2 3 snl.no[Hentet fra Wikidata]
  2. 1 2 Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Claudia_Scott, besøkt 17. oktober 2026[Hentet fra Wikidata]
  3. ↑ www.ba.no[Hentet fra Wikidata]
  4. ↑ VG, «Spellemann: Dette er kveldens vinnere»[Hentet fra Wikidata]
  5. 1 2 3 4 Bergan, Jon Vidar (31. mars 2020). «Claudia Scott». Store norske leksikon. Besøkt 25. februar 2021.
  6. 1 2 Haukaas, Per (22. mars 2014). «Sykepleier Scotts musikalske sigøynerliv». Bergensavisen (på norsk). Besøkt 25. februar 2021.
  7. ↑ AS, TV 2. «Claudia Scott (60): - Det er veldig tungt at jeg ikke var tilstede da far døde». TV 2 (på norsk). Besøkt 25. februar 2021. «Norges første Countryband Faren Clive Scott spilte inn Norges første countryalbum med bandet The Skywegians i London i 1969 og Claudia var med på platen som heter «Best og country & western». Han var med å legge grunnlaget for countrymusikk i Norge og reiste landet rundt på 70-tallet og turnerte.»
  8. ↑ Bergensavisen (22. mars 2014): Sykepleier Scotts musikalske sigøynerliv (Hentet 26. februar 2018)
  9. ↑ Skræi, Børt-Erik (1992). Norsk rock 1980-1990: inkl. Norsk rockleksikon. [Surnadal]: Dezibel. ISBN 8299260701.
  10. 1 2 Norges musikkhistorie: minileksikon. [Oslo]: Aschehoug. 1999. ISBN 8203224768.
  11. 1 2 «1984». Besøkt 25. februar 2021.
  12. 1 2 3 4 «Spellemannprisens arkiv». spellemann.no. Besøkt 17. november 2024.
  13. ↑ Hvem, hva, hvor: Aftenpostens aktuelle oppslagsbok. Oslo: Schibsted. 1993. ISBN 8251614449.
  14. 1 2 «1992». Besøkt 25. februar 2021.
  15. ↑ https://www.nrk.no/arkiv/artikkel/claudia-scott-1.6234626
  16. 1 2 «De Spellemann-nominerte». vg.no. 2. februar 2000. Besøkt 17. november 2024.
  17. 1 2 «Edvard-prisen». ballade.no. 17. oktober 2000. Besøkt 17. november 2024.
  18. ↑ https://www.nrk.no/arkiv/artikkel/claudia-scott-1.6234626
  19. ↑ «– Det må være ærlig». Bergensmagasinet.no. 9. oktober 2019. Besøkt 25. februar 2021.
  20. 1 2 «Spellemennene klare». nrk.no. 3. januar 2007. Besøkt 17. november 2024.
  21. ↑ «En av Claudia Scotts beste». Dagsavisen. 28. oktober 2016. «Hun er en institusjon i norsk countryrock. Men et sted mellom rock og country er hun mest seg selv.»
  22. 1 2 «Årets Nominerte (2016) – Spellemann». Besøkt 25. februar 2021. «Country CLAUDIA SCOTT LET THE RIBBONS FLY DARLING WEST VINYL AND A HEARTACHE PAAL FLAATA COME TOMORROW – SONGS OF TOWNES VAN ZANDT SIGNE MARIE RUSTAD HEARING COLORS SEEING NOISES»
  23. 1 2 «Rolf Gammlengs pris 2024». ffuk.no. Besøkt 17. november 2024.
  24. 1 2 «Marstein vant årets spellemann». nrk.no. 24. april 2025. Besøkt 25. april 2025.
  25. 1 2 «Tungtvann nominert til Rockheim Hall of Fame». nrk.no. 14. mars 2023. Besøkt 27. august 2023.
  26. 1 2 «Her er de nominerte til Rockheim Hall of Fame 2025!». rockheim.no. Besøkt 4. mai 2025.
  27. ↑ Helleve, Dag (1991). Norske LP-omslag 1959-1990. Oslo: Samlaget. ISBN 8257408913.
  28. ↑ Helleve, Dag (1991). Norske LP-omslag 1959-1990. Oslo: Samlaget. ISBN 8257408913.

Eksterne lenker