Claudia Sheinbaum
| Claudia Sheinbaum | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Claudia Sheinbaum Pardo 24. juni 1962  (64 år)Mexico by | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, miljøverner, forsker, fysiker, universitetslærer, ordfører, ingeniør | ||
| Akademisk grad | Dr.ing. (1994; doktorgradsveileder: Manuel Martínez Fernández, utdannet ved: Universidad Nacional Autónoma de México) | ||
| Utdannet ved | Colegio de Ciencias y Humanidades Plantel Sur (1976–1979; akademisk grad: baccalaureus) Universidad Nacional Autónoma de México (1984–1989; akademisk grad: lisensiat, studieretning: fysikk) Universidad Nacional Autónoma de México (1990–1992; akademisk grad: Mastergrad, studieretning: energy engineering) Universidad Nacional Autónoma de México (1993–1995; akademisk grad: doktorgrad, studieretning: energy engineering) Lawrence Berkeley National Laboratory (1995–1999; akademisk grad: doktorgrad) | ||
| Doktorgrads- veileder | Manuel Martínez Fernández | ||
| Ektefelle(r) | Carlos Imaz Gispert (1987–2016) Jesús María Tarriba (2023–) | ||
| Far | Carlos Sheinbaum Yoselevitz | ||
| Mor | Annie Pardo Cemo | ||
| Søsken | Julio Sheinbaum Adriana Sheinbaum | ||
| Parti | Movimiento Regeneración Nacional (2013–) Partido de la Revolución Democrática | ||
| Nasjonalitet | Mexico | ||
| Medlem av |
| ||
| Utmerkelser | 100 Women (2018; britisk-engelsk) Nobel Prize winner (for verk: IPCC-AR4 climate simulations for the Southwestern US: the importance of future ENSO projections, sammen med: Al Gore, tilknytning: De forente nasjoner) Kjede av Den aztekiske ørns orden Time 100 (2025) | ||
| Mexicos president | |||
| 1. oktober 2024– | |||
| Forgjenger | Andrés Manuel López Obrador | ||
| Signatur | |||
 | |||
Claudia Sheinbaum Pardo (født 1962) er en meksikansk politiker, fysiker og klimaforsker med doktorgrad i energy engineering. Hun tiltrådte som Mexicos president den 1. oktober 2024. Hun var borgermester av Mexico by i perioden 2018–2023, og internasjonalt har hun bidratt til å forfatte to rapporter fra FNs klimapanel, henholdsvis i 2007 og 2014.
Liv og virke
Bakgrunn
Hun har jødisk familiebakgrunn. Besteforeldrene utvandret fra Litauen (farssiden, ashkenazi) og Bulgaria (morssiden, sefarder) før eller under andre verdenskrig, blant annet for å unnslippe jødeforfølgelser. Hun beskriver seg selv som ikke-religiøs og regner sin jødiske bakgrunn som kulturell.
Hun tok doktorgraden ved Universidad Nacional Autónoma de México.
Fysiker
Hun er utdannet fysiker og ingeniør. Som vitenskapskvinne er hun forfatter av over 100 faglige artikler og to bøker om temaene energi, miljø og bærekraftig utvikling og har vært forfatter eller hovedforfatter på statusrapporter fra Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC).
Politiker
Fra 2000 til 2006 var Claudia Sheinbaum miljøsekretær for Mexico by mens Andrés Manuel López Obrador var hovedstadens borgermester.
Den 29. april 2016, et år inn i Sheinbaums periode som ordfører i Tlalpan, ble byens ansatte beordret til å rive en mur som hadde blitt bygget ulovlig ved siden av et kapell (Capilla del Señor de los Trabajos) i Tlalpans Cultura Maya-område. Arbeiderne som ble instruert om å rive muren ødela også deler av kapellets struktur, inkludert dets platetak, og fjernet religiøse bilder. Juan Guillermo Blandón Pérez, sognepresten, påsto at Sheinbaum var ansvarlig for rivingen av kapellet og hevdet at det ble utført uten forhåndsvarsel.
Dager etter at kapellet ble revet erklærte byens myndigheter at de hadde gjort en feil og påtok seg ansvaret for dette. Sheinbaum møtte representanter for kirken og foreslo å dele eiendommen i to for å bygge et nytt kapell og et samfunnskunstsenter.
Fra juli 2018 til juni 2023 var hun borgermester i Mexico by; byens andre kvinnelige borgermester gjennom tidene. Hun ble valgt i juli 2018 som en del av Juntos Haremos Historia-koalisjonen og medlem av partiet Movimiento Regeneración Nacional (MORENA), og gikk av i juni 2023 for å kunne konsentrere seg om forberedelsene til presidentvalget det påfølgende året.
President
Hun stilte i 2024 til valg som presidentkandidat for MORENA, og i juni 2024 vant hun valget med nær 60 % av stemmene. Politisk har hun stått den høsten 2024 avtroppende president Andrés Manuel López Obrador nært i tyve år.
Sheinbaum fremstår til forskjell fra den populistiske forgjengeren mer som en teknokrat, med vekt på sosial og økonomisk utjevning. Hun ventes å følge opp forgjengerens tiltak som blant annet omfattet høyere minstelønn, utvidet pensjonsordning og støtte til fagforeninger.
Faglig forfatterskap
Sheinbaum har forfattet over 100 spesialistartikler og to bøker om temaene energi, miljø og bærekraftig utvikling. Et utvalg av disse er:
- Consumo de energía y emisiones de CO2 del autotransporte en México y Escenarios de Mitigación, Ávila-Solís JC, Sheinbaum-Pardo C. 2016.
- Decomposition analysis from demand services to material production: The case of CO2 emissions from steel produced for automobiles in Mexico, Applied Energy, 174: 245–255, Sheinbaum-Pardo C. 2016.
- The impact of energy efficiency standards on residential electricity consumption in Mexico, Energy for Sustainable Development, 32:50–61 Martínez-Montejo S.A., Sheinbaum-Pardo C. 2016.
- Science and Technology in the framework of the Sustainable Development Goals, World Journal of Science, Technology and Sustainable Development, 14:2 – 17. Imaz M. Sheinbaum C. 2017.
- Assessing the Impacts of Final Demand on CO2-eq Emissions in the Mexican Economy: An Input-Output Analysis, Energy and Power Engineering, 9:40–54, Chatellier D, Sheinbaum C. 2017.
- Electricity sector reforms in four Latin-American countries and their impact on carbon dioxide emissions and renewable energy, Ruíz- Mendoza BJ, Sheinbaum-Pardo C. Energy Policy, 2010
- Energy consumption and related CO2 emissions in five Latin American countries: Changes from 1990 to 2006 and perspectives, Sheinbaum C, Ruíz BJ, Ozawa L. Energy, 2010.
- Mitigating Carbon Emissions while Advancing National Development Priorities: The Case of Mexico, C Sheinbaum, O Masera, Climatic Change, Springer, 2000.
- Energy use and CO2 emissions for Mexico's cement industry, C Sheinbaum, L Ozawa, Energy, Elsevier, 1998.
- Energy use and CO2 emissions in Mexico's iron and steel industry, L Ozawa, C Sheinbaum, N Martin, E Worrell, L Price, Energy, Elsevier, 2002.
- New trends in industrial energy efficiency in the Mexico iron and steel industry, L Ozawa, N Martin, E Worrell, L Price, C Sheinbaum, OSTI, 1999.
- Mexican Electric end-use Efficiency: Experiences to Date, R Friedmann, C Sheinbaum, Annual Review of Energy and the Environment, 1998.
- Incorporating Sustainable Development Concerns into Climate Change Mitigation: A Case Study, OR Masera, C Sheinbaum, Climate Change and Development, UDLAP, 2000.
Litteratur
- Arturo Cano: Claudia Sheinbaum: Presidenta. Una historia contada por Arturo Cano. Grijalbo/Random House, 2023, ISBN 978-607-38-3502-2 (E-Book: ISBN 978-607-38-3677-7).
Referanser
- 1 2 3 Los 300 (2025)[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 3 arkiveringsdato 7. september 2023, verkets språk spansk, www.reuters.com, arkiv-URL web.archive.org, besøkt 18. juni 2025[Hentet fra Wikidata]
- ↑ arkiveringsdato 2. juli 2024, verkets språk spansk, www.cidob.org, arkiv-URL web.archive.org, besøkt 16. juli 2024[Hentet fra Wikidata]
- ↑ tvitring, arkiveringsdato 18. desember 2023, arkiv-URL archive.org, verkets språk spansk, tweet-ID 1674129481827581952, utgitt 28. juni 2023[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 «Claudia Sheinbaum Pardo», arkiveringsdato 2. juli 2024, arkiv-URL web.archive.org, verkets språk spansk, utgitt 1. oktober 2024, besøkt 16. juli 2024[Hentet fra Wikidata]
- ↑ tvitring, «Claudia Sheinbaum Pardo (@Claudiashein) on X», arkiveringsdato 18. desember 2023, arkiv-URL archive.org, verkets språk spansk, tweet-ID 1674129481827581952, utgitt 28. juni 2023, besøkt 11. oktober 2025[Hentet fra Wikidata]
- ↑ www.buholegal.com[Hentet fra Wikidata]
- ↑ www.buholegal.com[Hentet fra Wikidata]
- ↑ www.buholegal.com[Hentet fra Wikidata]
- ↑ www.iingen.unam.mx[Hentet fra Wikidata]
- ↑ www.rsvponline.mx[Hentet fra Wikidata]
- ↑ elpais.com[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 3 tvitring, arkiv-URL archive.org, arkiveringsdato 18. desember 2023, tweet-ID 1674129481827581952, utgitt 28. juni 2023[Hentet fra Wikidata]
- ↑ ine.mx, «Padrón de Afiliados a partidos políticos», arkiveringsdato 13. september 2025, arkiv-URL web.archive.org, verkets språk spansk, tilgangsstatus åpen tilgang, besøkt 24. oktober 2025[Hentet fra Wikidata]
- ↑ arkiv-URL web.archive.org, besøkt 3. juni 2024, «Desde el 2007 forma parte del Panel Intergubernamental de Cambio Climático que ganó, en ese año, el Nobel de la Paz.»[Hentet fra Wikidata]
- ↑ arkiv-URL web.archive.org, besøkt 3. juni 2024, «Licenciada en Física, maestra y doctora en Ingeniería Energética, es miembro del Sistema Nacional de Investigadores y de la Academia Mexicana de Ciencias.»[Hentet fra Wikidata]
- ↑ bbc.com[Hentet fra Wikidata]
- ↑ www.bbc.co.uk[Hentet fra Wikidata]
- ↑ «BBC 100 Women 2018: Who is on the list?», verkets språk britisk-engelsk, utgitt 19. november 2018, besøkt 13. august 2024[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Time, «2025 TIME100: The 100 Most Influential People of 2025», utgitt 2025, besøkt 6. mars 2026[Hentet fra Wikidata]
- ↑ time.com[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 John, Kathleen Magramo, Tara (3. juni 2024). «Mexico elected its first female president. Here’s what to know about Claudia Sheinbaum». CNN (på engelsk). Besøkt 6. juni 2024.
- ↑ «Claudia Sheinbaum: What a climate-scientist turned president might mean for global efforts to tackle climate change». www.bbc.com (på engelsk). 7. juni 2024. Besøkt 1. oktober 2024.
- ↑ «Claudia Sheinbaum | Biography & Facts | Britannica». www.britannica.com (på engelsk). 22. august 2024. Besøkt 22. august 2024.
- ↑ México, Enlace Judío (18. desember 2018). «Judíos y científicos. La familia de Claudia Sheinbaum». Enlace Judío (på spansk). Besøkt 6. juni 2024.
- ↑ https://www.npr.org/2018/07/25/631465464/meet-mexico-citys-first-elected-woman-mayor
- ↑ «Mexico's first female president is also its first Jewish president». NBC News (på engelsk). 3. juni 2024. Besøkt 6. juni 2024.
- ↑ Martínez Chacón, Marcos (18. august 2022). «Gobierno de capital mexicana no promueve demolición de iglesias». Associated Press News.
- ↑ «Desaloja y tira capilla la delegación Tlalpan» (på spansk). 30. april 2016. Arkivert fra originalen 28. desember 2021. Besøkt 28. desember 2021.
- 1 2 «Recula Sheinbaum por capilla» (på spansk). 4. mai 2016. Arkivert fra originalen 28. desember 2021. Besøkt 28. desember 2021.
- ↑ «Sheinbaum tumba capilla y tira a la calle crucifijos, imágenes...» (på spansk). 2. mai 2016. Arkivert fra originalen 28. desember 2021. Besøkt 28. desember 2021.
- ↑ «Falso que Claudia Sheinbaum planeara "acabar" con las iglesias en Tlalpan». Animal Político. 25. september 2023.
- ↑ «Historic win gives Mexico's Sheinbaum a landslide, spooks markets».
- ↑ «Mexico elects Sheinbaum as first woman president». www.bbc.com (på engelsk). Besøkt 6. juni 2024.
- ↑ Editorial (4. juni 2024). «The Guardian view on Mexico’s new president: a stunning victory for pro-poor politics». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 6. juni 2024.
- ↑ Omer, Nimo (4. juni 2024). «Tuesday briefing: How a leftwing climate scientist became Mexico’s new president». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 6. juni 2024.
- ↑ «Mexico City Gets First Female Jewish Mayor». Jewish Press. 2. juli 2018. Arkivert fra originalen 19. mai 2019. Besøkt 25. april 2020.
Eksterne lenker
- (en) Claudia Sheinbaum – kategori av bilder, video eller lyd på Commons