Claudio Merulo
| Claudio Merulo | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 8. apr. 1533 Correggio | ||
| Død | 4. mai 1604 (71 år) Parma | ||
| Beskjeftigelse | Organist, komponist, musiker | ||
| Nasjonalitet | Republikken Venezia | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Instrument | Pipeorgel, orgel | ||
| Aktive år | 1568– | ||
Claudio Merulo (1533–1604) var en italiensk komponist og organist fra seinrenessansen.
Biografi
Merulo arbeidet først som organist i Brescia (1556), året etter fikk han en av tidens mest prestisjefylte musikkposter som andreorganist i Markuskirken i Venezia. Han må ha vært en svært dyktig organist, for søkerlisten inneholdt bl.a. størrelser som Andrea Gabrieli. Merulo etterfulgte Annibale Padovano som førsteorganist i 1566, og denne gangen fikk Andrea Gabrieli posten som andreorganist.
Markuskirkas to romlig atskilte orgler gjorde det mulig å spille orgelmusikk i den venetianske flerkors-stilen slik det lenge hadde vært gjort med kor og instrumenter på Markuskirkas gallerier.
I 1584 forlot han plutselig posten i Venezia, og i desember 1584 dukker han opp i lønningslistene til Hertug Alessandro Farnese av Parma. I 1587 ble han utnevnt som organist i katedralen i Parma, og fra 1591 i kirken Santa Maria della Steccata. Han levde i Parma til sin død.
Musikk og innflytelse
Merulos samtidige anså han for å være tidens beste organist. Merulo regnes som den som innførte musikkformen toccata, og de orgelverkene som er bevart viser at det er snakk om virkelige instrumentalverk og ikke lengre er imitasjoner av vokalmusikk.
Merulos musikk for tangentinstrumenter fikk svært stor innflytelse, og ideene hans kan man finne igjen hos Sweelinck, Frescobaldi og andre. På grunn av Sweelincks store påvirkning som lærer kan mye av den virtuose nordtyske klaviaturteknikken som kulminerte med Bach sies å nedstamme fra Merulos ideer.
Merulo skrev også a cappella-musikk som madrigaler. Som en representant for den venetianske skole skrev han også motetter for doble kor slik som Andrea og Giovanni Gabrieli gjorde.
Referanser
- 1 2 3 4 Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Claudio_Merulo, besøkt 17. oktober 2026[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Die Musik in Geschichte und Gegenwart Online Version[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 Musicalics, oppført som Claudio Merlotti, Musicalics komponist-ID 80356[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 40255[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Discogs, Discogs artist-ID 2167468, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ↑ International Music Score Library Project, IMSLP-identifikator Category:Merulo,_Claudio, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
- Giuseppe Martini: Claudio Merulo. Ordine Costantiniano di San Giorgio, Parma 2005, ISBN 88-901673-8-6 (biografi)
- Eleanor Selfridge-Field, Venetian Instrumental Music, from Gabrieli to Vivaldi. New York, Dover Publications, 1994. ISBN 0-486-28151-5
- Artikkelen «Claudio Merulo» i The New Grove Dictionary of Music and Musicians, red. Stanley Sadie. 20 vol. London, Macmillan Publishers Ltd., 1980. ISBN 1-56159-174-2
- Gustave Reese: Music in the Renaissance. New York, W.W. Norton & Co., 1954. ISBN 0-393-09530-4
Eksterne lenker
- (en) Claudio Merulo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Fritt tilgjengelige noter av Claudio Merulo i International Music Score Library Project
- (en) Fritt tilgjengelige noter av Claudio Merulo i Choral Public Domain Library (ChoralWiki)