Klemens V

Klemens V
Clemens V
Fødtca. 1260
Villandraut, Gascogne, Frankrike (?)
Død20. april 1314
Avignon
BeskjeftigelseKatolsk prest, katolsk biskop (1305–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Pave (1305–1314)
  • katolsk erkebiskop (1299–)
  • biskop (1295–) Rediger på Wikidata
Utdannet vedOrléans gamle universitet
Universitetet i Bologna
FarBertrand de Goth
MorIde de Blanquefort
SøskenBérard de Got
GravlagtCollégiale Notre-Dame d'Uzeste
DåpsnavnBertrand de Got
Valgt5. juni 1305
Innsatt1305
Saligkåret-
Helligkåret-
Festdag-
ForgjengerBenedikt XI
EtterfølgerJohannes XXII
Våpenskjold
Klemens Vs våpenskjold

Klemens V (latin for den milde), opprinnelig Bertrand de Got (født ca. 1260 sannsynligvis i Villandraut i Gascogne i Frankrike, død 20. april 1314 i Roquemaure) var pave fra 5. juni 1305 frem til sin død 20. april 1314. Han huskes særlig for sin iherdige forfølgelse av Tempelridderne og for å ha flyttet pavestolen til Avignon i 1309, etter fire år i Poitiers.

Liv og virke

Bakgrunn

Bertrand de Got stammet fra en occitansk slekt. Han trådte inn i grandmontinerordenen og ble munk. Ved læreanstaltene for romerrett i Orléans og i Bologna studerte ham rettsvitenskap.

Senere trådte han inn i pavelig tjeneste og ble kapellan for pave Bonifatius VIII.

Biskop

Bonifatius VIII utnevnte ham i 1295 til biskop av Comminges, og fire år senere (1299) til erkebiskop av Bordeaux. I sin tid som erkebiskop ble han sannsynligvis personlig venn med den franske kongen Filip IV den smukke. Han ble imidlertid ikke kardinal.

Pave

Da Bertrand ble utnevnt til pave i 1305 befant han seg i Bordeaux. Han ble sterkt oppfordret av kurien til å komme til Roma, men valgte å bli i Frankrike og la seg krone til pave i Lyon, i en storslått seremoni der også kong Filip den smukke var til stede. Det skal ha vært Filips påvirkning som førte til at pave Klemens V flyttet pavestolen til Frankrike, først til Bordeaux og Poitiers, så til Avignon i 1309.

Noe av det første Klemens V utrettet som pave, var å utnevne hele ni franske kardinaler. I 1306 presenterte han en nytolkning av de pavelige bullene Clericis Laicos fra 1296 som hadde nedlagt forbud mot at regenter - om de var konger eller keisere, grever eller baroner - utskrev eller innkrevet kirkeskatt eller eiendom uten pavelig tillatelse. Dessuten gikk han langt i å trekke tilbake de to bullene Unas Sanctam, som var blitt utstedt av pave Bonifatius VIII og var særlig skadelige for kong Filips offensive regentskap.

Om morgenen fredag 13. oktober 1307 lot Klemens arrestere alle tilknyttet tempelherrene. Han anslo deres antall til rundt to tusen; i så fall må han ha regnet med bøndene på tempelherreordenens gods, samt alle tjenestefolk.

Ved en i Poitiers den 12. august 1308 utferdiget bulle kalt Regnans in caelis lot Klemens sammekalle til et konsil (allment kirkemøte) i Vienne. Klemens' samling av møtets dekreter, med tilføyelse av egne «dekretaler» (pavelige dekreter), er kjent under navnet «de klementinske dekretaler» og var av ham ment å utgjøre dekretalenes syvende bok, men dette ble stadfestet først av hans etterfølger.

Det ser ut til at Klemens V i hele sin tid som pave bestrebet seg på å tekkes den franske kongen, og dermed lot seg bruke som et redskap for den franske kongemakten. Dette var et klart brudd med tidligere pavers politiske linje. Han anses av noen historikere som en av de dårligere paver, blant annet på grunn av den nepotisme han utøvet ved utnevnelsene til forskjellige poster. Som ett eksempel fikk fem av hans slektninger rang som kardinaler mens han var pave. Kritikken gjelder også den ettergivenhet han utviste mot det franske kongehuset. I Den guddommelige komedie kaller Dante Klemens V for «et får uten lov» (Inferno, 19. sang).

Klemens Vs forhold til Henrik VII av Tyskland var i utgangspunktet godt. Men etter påtrykk fra den franske kongen, Filip, begynte pave Klemens V etter hvert å distansere seg fra Henrik.

I 1307 utnevnte Klemens misjonæren Johannes av Montecorvino til erkebiskop av Beijing, og sendte syv biskoper til å avlaste ham; men bare tre av disse nådde frem (i 1308).

Bilder

Litteratur

Referanser

  1. 1 2 Genealogics[Hentet fra Wikidata]
  2. ↑ Andrew Latham: Konflikt mellom pave og konge, medievalists.net
  3. ↑ Peter Partner: The murdered magicians, 1987, ISBN 0-85030-534-9 (s. 59)
  4. ↑ «dekretaler» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 28. september 2026 fra
  5. ↑ Chamberlain, E.R. (1993): The Bad Popes. NY: Barnes & Noble, ISBN 9780880291163
  6. ↑ «Monte Corvino, Giovanni di», 1911Britannica
Forgjenger:
Benedikt XI
Pave
(liste over paver)
Etterfølger:
Johannes XXII