Pave
Da Bertrand ble utnevnt til pave i 1305 befant han seg i Bordeaux. Han ble sterkt oppfordret av kurien til å komme til Roma, men valgte å bli i Frankrike og la seg krone til pave i Lyon, i en storslått seremoni der også kong Filip den smukke var til stede. Det skal ha vært Filips påvirkning som førte til at pave Klemens V flyttet pavestolen til Frankrike, først til Bordeaux og Poitiers, så til Avignon i 1309.
Noe av det første Klemens V utrettet som pave, var å utnevne hele ni franske kardinaler. I 1306 presenterte han en nytolkning av de pavelige bullene Clericis Laicos fra 1296 som hadde nedlagt forbud mot at regenter - om de var konger eller keisere, grever eller baroner - utskrev eller innkrevet kirkeskatt eller eiendom uten pavelig tillatelse. Dessuten gikk han langt i å trekke tilbake de to bullene Unas Sanctam, som var blitt utstedt av pave Bonifatius VIII og var særlig skadelige for kong Filips offensive regentskap.
Om morgenen fredag 13. oktober 1307 lot Klemens arrestere alle tilknyttet tempelherrene. Han anslo deres antall til rundt to tusen; i så fall må han ha regnet med bøndene på tempelherreordenens gods, samt alle tjenestefolk.
Ved en i Poitiers den 12. august 1308 utferdiget bulle kalt Regnans in caelis lot Klemens sammekalle til et konsil (allment kirkemøte) i Vienne. Klemens' samling av møtets dekreter, med tilføyelse av egne «dekretaler» (pavelige dekreter), er kjent under navnet «de klementinske dekretaler» og var av ham ment å utgjøre dekretalenes syvende bok, men dette ble stadfestet først av hans etterfølger.
Det ser ut til at Klemens V i hele sin tid som pave bestrebet seg på å tekkes den franske kongen, og dermed lot seg bruke som et redskap for den franske kongemakten. Dette var et klart brudd med tidligere pavers politiske linje. Han anses av noen historikere som en av de dårligere paver, blant annet på grunn av den nepotisme han utøvet ved utnevnelsene til forskjellige poster. Som ett eksempel fikk fem av hans slektninger rang som kardinaler mens han var pave. Kritikken gjelder også den ettergivenhet han utviste mot det franske kongehuset. I Den guddommelige komedie kaller Dante Klemens V for «et får uten lov» (Inferno, 19. sang).
Klemens Vs forhold til Henrik VII av Tyskland var i utgangspunktet godt. Men etter påtrykk fra den franske kongen, Filip, begynte pave Klemens V etter hvert å distansere seg fra Henrik.
I 1307 utnevnte Klemens misjonæren Johannes av Montecorvino til erkebiskop av Beijing, og sendte syv biskoper til å avlaste ham; men bare tre av disse nådde frem (i 1308).
