| Clinops | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Clinops Gerstäcker, 1855 | |||
| Populærnavn | |||
| snyltebiller | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Overfamilie | Tenebrionoidea | ||
| Familie | Snyltebiller | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 4 | ||
| Habitat | terrestrisk, parasitter på andre insekter | ||
| Utbredelse | Afrika | ||
| Inndelt i | |||
Clinops er en gruppe av snyltebiller som skiller seg ganske mye fra andre biller når det gjelder utseende og levevis. De er blant de svært få billene som lever som parasittoider, det vil si at larvene utvikler seg på en vert som de til slutt dreper, i motsetning til ekte parasitter som ikke dreper verten sin.
Hannene er middelsstore (ca. 10 millimeter), avlange, brunlige til svarte snyltebiller med fullstendige dekkvinger. Ulikt en del andre snyltebiller er kjønnene nokså like bortsett fra antennene. Antennene er trådformede hos hunnene, kamformede hos hannene.
Snyltebillene lever som parasitoider på andre insekter, det vil si at larvene utvikler seg på eller inne i en vert som de til slutt dreper. Dette i motsetning til såkalte ekte parasitter, som ikke dreper verten sin. Blant vertene finnes kakerlakker, treborende biller, bier og veps. De nyklekte larvene, som blir kalt planidium-larver, er små, langbeinte og kjappe. De kryper omkring til de finner en passende vert og hekter seg fast i denne, og forandrer seg deretter til en tykk, kortbent larve som spiser på verten.
Gruppen er utbredt i det sørlige Afrika.