| Rustalvesmett | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Clytomyias insignis Sharpe, 1879 | |||
| Synonymi | |||
| Clytomyias Sharpe, 1879 Malurini | |||
| Populærnavn | |||
| rustalvesmett | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Spurvefugler | ||
| Familie | Alvesmettfamilien | ||
| Underfamilie | Alvesmetter | ||
| Slekt | Clytomyias | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | temperert regnskog | ||
| Utbredelse: | endemisk for Ny-Guinea | ||
Rustalvesmett (Clytomyias insignis) er eneste art i slekten Clytomyias, som inngår i underfamilien alvesmetter (Malurinae) i alvesmettfamilien (Maluridae). Arten består i kraft av to underarter og er endemisk for Ny-Guinea. Slekten blir av og til inkludert i et tribus (Malurini) der også de tre slektene Malurus, Sipodotus og Chenorhamphus inngår.
Arten måler 14–16 cm og veier cirka 10–14 g. Hodet har rustoransje hette, mens kroppen er olivengrønn på oversiden og dus okergul på undersiden. Stjerten er lys rustrød og nebbet sort. Underarten oorti skiller seg gjennom å være litt mørkere på undersiden.
Rustalvesmett er en standfugl som trives best i temperert regnskog, typisk i elevasjoner på cirka 2 000–3 000 moh. De eter for det meste insekter og opptrer gjerne i grupper på 4–8 individer med to eller flere voksne individer. Fuglene er sjelden på vingene, men hopper som regel rundt i løvverket på leting etter mat. Lite er kjent om hekkingen.
Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Rowley et al. (2017). Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008). Norske navn i parentes er ikke offisielle navn, men kun en foreløpig beskrivelse på en art eller gruppe som ikke har blitt offisielt navngitt enda.