
Codex Manesse eller Manessiske håndskrift (også kalt Große Heidelberger Liederhandschrift) er et særskilt manuskript, på tysk kalt Liederhandschrift (manusskript med sanger), skrevet og illustrert mellom 1305 og 1340 i Zürich. Det inneholder kjærlighetsdikt (minnesanger) på middelhøytysk av viktige poeter som eksempelvis Meister Rumelant og mange kjente fyrster. Den tyske minnesangtradisjonen var i begynnelsen påvirket av provençalsk trubadurtradisjon før den fant sitt eget selvstendige uttrykk.
Manuskriptet inneholder 137 portretter av forfatterne, som alle vises som idealiserte riddere, kledd i drakter med heraldiske farger og figurer, til dels med våpenskjold og lansefaner, noe som gjør det mulig å identifisere dem. Bildene er ikke autentiske portretter, men en fabulering over dikternes personlighet med utgangspunkt i deres forfatterskap.
Kodeksen ble produsert i Zürich, for adelsfamilien Manesse ved festningen Burg Manegg. Manuskriptet er «det vakrest illuminerte tyske manuskriptet på århundrer». Den eneste andre samtidige illuminert sangboken er Weingarten-manuskriptet (Weingartner Liederhandschrift), en gang antatt å ha vært en modell for Codex Manesse.
Manuskriptet er for tiden oppbevart ved Heidelberg universitetsbibliotek.
I 2023 ble Codex Manesse tatt opp i UNESCOs Verdens dokumentarv.