| Commoner’s Crown | |||
|---|---|---|---|
| Artist, band | Steeleye Span | ||
| Utgitt | Januar 1975 | ||
| Sjanger | Elektrisk folk | ||
| Plateselskap | Chrysalis Records | ||
Commoners Crown er det syvende studioalbumet til det britiske folkrockbandet Steeleye Span, utgitt i 1975. Det var deres andre album med bandets mest kommersielt suksessrike besetning. Albumet nådde nummer 21 på UK Albums Chart.
Albumets tittel refererer til en skulptur produsert av Shirtsleeves Studio, som vises på albumomslaget. Skulpturen er satt sammen av hundrevis av små menneskefigurer satt sammen for å danne en krone. De små figurene dekorerer også teksten på inneromslaget.
På dette tidspunktet hadde bandet utviklet seg til å ha en fullverdig rockelyd, sammenlignbar med Jethro Tull i folkrockfasen. Ian Anderson hadde produsert deres forrige album Now We Are Six, og samarbeidet med Steeleye Span hadde stor innvirkning på Andersons låtskriving. Flere av sporene har markant rocketromming og tunge gitarriff, men materialet forblir nesten utelukkende tradisjonell folkemusikk, med unntak av «Bach Goes to Limerick», et forsøk på å flette sammen et klassisk Bach-fiolinstykke med et tradisjonelt irsk felestykke.
Sporet, «Little Sir Hugh», er basert på en middelaldersang om Little Saint Hugh av Lincoln, en gutt fra 1200-tallet som visstnok ble myrdet av jøder. Teksten til den originale sangen er skarp og bevisst antisemittisk, men bandet unngikk dette innholdet i sin versjon. Ett annet spor er «Long Lankin» en ballade som beskriver drapet på en kvinne og hennes spedbarnssønn av en mann, Long Lankin. Versjoner av balladen finnes i Skottland, England og USA.
Albumet blir sett på av fansen som et høydepunkt i bandets karriere.