Conchiolin

Conchiolin eller conchin et en kjemisk substans som består av komplekse proteiner (fiberproteiner, også kalt skleroproteiner) som skilles ut i muslingens epitelvev og bidrar til å danne de tre lagene et muslingskall, en konkylie eller et sneglehus består av, gjennom sin sammenbindende effekt.

Proteinene er en del av en matrise av organiske makromolekyler, hovedsakelig aminosyrene glycin og alanin og serinrike proteiner og polysakkarider (særlig kitin og asparaginsyrereseptorerholdige glykoproteiner), som blir sammenmontert i et mikromiljø der krystaller dannes og vokser. Denne organiske matrisen holder fast i og binder seg til sekskantede krystaller av aragonitt (et naturlig kalsiumkarbonat = CaCO3), som gir stivhet til skallet og vanligvis refereres til som perlemor. Det er sannsynlig at den molekylære konfigurasjonen av conchin bestemmer plasseringen av krystallisasjonssentrene i dannelsen av skall-lagene; herunder også dannelsen av perler og perlemor. Epitelcellene utskilles i mantelen, spesielt langs mantelkanten.

Se også

Referanser

  1. 1 2 Grégoire, C. (1961). Structure of the conchiolin cases of the prisms in Mytilus edulis Linne, 1758 Arkivert 12. oktober 2017 hos Wayback Machine.. The Journal of Cell Biology, 9(2), 395-400. doi:10.1083/jcb.9.2.395

Eksterne lenker