| Conny Juell | |||
|---|---|---|---|
| Født | 9. des. 1889 Namsos | ||
| Død | 23. mai 1947 Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Journalist, redaktør, redaktør | ||
| Far | Hjalmar Juell | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vestre gravlund | ||
Constance «Conny» Juell (født 9. desember 1889 i Namsos, død 23. mai 1947 i Oslo) var en norsk journalist, redaktør og forfatter. Hun var medarbeider i avisen Tidens Tegn og redaktør i Urd, og regnes blant de kvinnelige pionerene i norsk presse. Under andre verdenskrig fikk hun skriveforbud av okkupasjonsmakten.
Conny Juell skrev først i lokalpressen, før hun ble medarbeider i avisen Tidens Tegn i 1918, under Helen Stibolt. Der var hennes søster Miriam Juell ansatt blant kontorpersonalet. I Tidens Tegn var Conny Juell spesielt kjent for sine morsomme petiter. Hun signerte ofte med initialene C. J.
I 1933 sluttet hun i Tidens Tegn for å overta redaktørstillingen i tidsskriftet Urd. Der ble hun et samlingspunkt. Etter krigsutbruddet i 1940 nektet hun å ta inn nazistisk propagandastoff i bladet, og fra vårparten tok hun i sine lederartikler avstand fra nazi-okkupasjonen. I august samme år ga myndighetene henne skriveforbud. Bladet ble innstilt i januar 1944, men ble gjenopptatt i juni 1945 med Juell ved roret.
Kort etter hennes død utga søsteren Miriam Juell boken Vi går mot lyset (1947). I denne boken er det samlet artikler, petiter og ledere skrevet av Conny Juell for Urd i tidsrommet 1940-1947. Flere artiklene skrev hun mens hun hadde skriveforbud, under psevdonymene Credo (Jeg tror) og Spero (Jeg håper).
Hun ble bisatt fra Vestre gravlunds nye krematorium 28. mai 1947.
Conny Juell var datter av havnefogd og konsul Hjalmar Juell (1851–1931) og Amalie Mathilde Madsen (f. 1852). Hun forble ugift.