| Constance Howard | |||
|---|---|---|---|
| Født | 8. des. 1910 Abington | ||
| Død | 2. juli 2000 Hindhead | ||
| Beskjeftigelse | Tekstilkunstner, brodør | ||
| Utdannet ved | Royal College of Art | ||
| Ektefelle(r) | Harold Wilson Parker | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia Det forente kongerike Storbritannia og Irland | ||
| Utmerkelser | Medlem av Den britiske imperieordenen | ||
Constance Mildred Howard, senere Constance Parker, (født 8. desember 1910 i Abington i Northampton, død 2. juli 2000) var en britisk tekstilkunstner som blant annet spesialiserte seg i broderiteknikker. Hun ble banebrytende på dette området i Storbritannia, både som utøvende kunstner og som lærer for andre kunstnere. Akademiet Goldsmiths, som er en del av University of London, har oppkalt The Constance Howard Gallery etter henne.
Howard var datter av Mildred Annie Abbott og Arthur Howard. Faren var lærer. Da hun var ti år gammel begynte hun å ta timer én gang i uken ved Northampton School of Art. Da hun var 14 fikk hun avslag på søknaden om et skolestipend som gjorde det mulig for henne å bli fulltidselev ved denne skolen. Begrunnelsen for avslaget var at det var bortkastet å bruke ressurser på en jente som bare ville gå bort og gifte seg uansett. Hun ble student ved Royal College of Art i London i 1931, med Eric Ravilious and Edward Bawden som lærere. Begge var sentrale kunstnere i England i sin samtid. I 1935 ble Howard uteksaminert fra Royal College of Art. Hun ble da ansatt som lærer ved Cardiff School of Art i Wales, der hun startet en klasse i kjoledesign. Under 2. verdenskrig underviste hun ved Kingston School of Art, der hun og studentene hennes broderte kart for RAF. I desember 1945 giftet hun seg med billedhuggeren Harold Wilson Parker. Hun sluttet da å undervise, men begynte å stille ut egne verker hos Arts and Crafts Exhibition Society.
I 1947 begynte hun imidlertid å undervise på deltid, som lærer i broderi ved Goldsmiths på Londons østkant. I 1950 designet hun et stort draperi til Englands stand på utstillingen Festival of Britain i London. Verket fikk tittelen The Country Wife, og ble realisert av Howard og studentene hennes. Blant disse studentene var Mary Quant, som ble toneangivende i moteverdenen på 1960-tallet. Verket The Country Wife var en fremstilling av virksomheten til de ulike instituttene i sammenslutningen National Federation of Women's Institutes. I 1953 opprettet Goldsmiths' en egen avdeling for broderikunst, og i 1958 ble Constance Howard utnevnt til denne avdelingens leder. Fra 1964 var broderi og tekstildesign et fagområde som man kunne ta som hovedfag når de var diplomstudenter innen skolens kunst- og design-program. Howard var ikke bare kyndig innen tradisjonelle broderiteknikker, men oppmuntret studentene til å ta i bruk nye metoder – deriblant teknikker som hun selv hadde utviklet – og til å utarbeide helt abstrakte verker som gjerne kunne gjøre bruk av utradisjonelle materialer. Howard ble også sensor på sitt fagområde, hun holdt kurs for Embroiderers' Guild, og dro på forelesningsturneer til Australia, Canada, New Zealand og USA.
I 1975 gikk Howard av med pensjon fra Goldsmiths. Men hun fortsatte å stille ut arbeider, hun ga gjesteforelesninger og skrev flere bøker om tekstilkunst. Blant bøkene hennes kan særlig nevnes firebindsverket Twentieth-Century Embroidery in Great Britain, som ble utgitt mellom 1981 og 1986. Howard ble utnevnt til medlem av Order of the British Empire i 1975 for sin innsats som kunstpedagog.. I 1980 innviet Goldsmiths både Constance Howard Gallery og en tekstilsamling til bruk i forskning og undervisning som også omfatter Howards eget arkiv og tekstilsamlingen hun selv bygget opp gjennom sitt lange liv som tekstilkunstner og -pedagog.
Som kunstner er hun representert i samlingene til Northampton Museum and Art Gallery, Victoria and Albert Museum i London og British Council. Howard designet også kirketekstiler for Lincolnkatedralen og for Makerere University i Uganda, og fremstilte 200 kneleputer for kapellet ved Eton College.