| Coprini | |||
|---|---|---|---|
 Copris lunaris, hann. Dette er den vanligste arten i Europa.
| |||
| Nomenklatur | |||
| Coprini Kolbe, 1805 | |||
| Hører til | |||
| skarabider (Scarabaeidae), Skarabider (Scarabaeoidea), Polyphaga, biller, insekter | |||
| Økologi | |||
| Antall arter | ca. 930 kjente, 4 i Europa, ikke i Norge | ||
| Habitat | mest i åpen mark | ||
| Utbredelse | nesten kosmopolittisk | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Coprini er en gruppe av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned.
Store til meget store (opptil 65 millimeter lange), svært kraftige, vanligvis svarte biller. Hodet er mer eller mindre skovlformet, fremkanten ofte med tenner, gjerne med et horn midt i pannen, særlig hos hannene. Pronotum kan være uthulet foran og ha ulike slags horn eller utvekster. Dekkvingene er hvelvede og har markerte punktstriper. Beina er svært kraftige, forbeina har legger (tibiae) med tenner på yttersiden og sterkt reduserte føtter (tarser), som ellers ville vært i veien ved gravingen. Mellom- og bakbeina er forholdsvis lange med krumme legger. De fleste har velutviklede flygevinger og flyr godt.
Larvene lever av møkk som de voksne billene har gravd ned. Billene former møkka til en ball, som for de største Heliocopris-artene kan bli ganske stor. Om bakken umiddelbart unde rmøkka ikke egner seg for graving, ruller de den avgårde til et egnet sted. Da disse billene er såpass store og kan grave ganske dype ganger, tilfører de en betydelig mengde gjødsel til jorda.
Gruppen er vidt utbredt og forekommer over det meste av Jorda utenom de kaldeste områdene.
.jpg)
.jpg)
