Cordaitaceae
| Cordaitaceae † | |||
|---|---|---|---|
 Fossile Cordaites lungatus, Jardin des Plantes, Paris.
| |||
| Nomenklatur | |||
| Cordaitaceae | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planteriket | ||
| Divisjon | Karplanter | ||
| Klasse | Nakenfrøede planter | ||
| Underklasse | Cordaitales | ||
| Alder | sen karbon | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | Mer enn 200 | ||
| Habitat | Kystnær sumpskog, brakkvannssumper | ||
| Utbredelse | Nordlige Pangæa, særlig Europa | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Cordaitaceae er en familie med mellomstore til store nakenfrøede busker og trær som dukket opp for omkring 330-250 millioner år siden og var utbredt i sen karbon. Familien døde trolig ut i løpet av mesozoikum. Stammen bar arr etter bladfester, slik som hos moderne konglepalmer.
Fossile blader og stammefragmenter er funnet i berglag fra perm i Oslo-feltet.
Bygning og utseende
De største artene kunne nå opp i 30 meters høyde, og hadde rosetter av store læraktige blader. Bladnervene gikk langs bladene og gav dem en overfladisk likhet med blader hos enfrøbladete planter, for eksempel tulipan. Bladene hos de fleste former var lange og tungeformede. Tilsvarende rettnervede blader finnes i dag hos slekten Agathis. Bladnervene var parallelle og hadde en eller to falske midtribber (uten xylem). Hos noen arter kunne de bli en meter lange.
Selve trestammen kunne bli en meter i diameter. Hos de best kjente slektene Cordaites og Cordaianthus bar stammen langsgående tette furer, som gir fossilene en langsgående stripet utseende, derav navnet (chorda - (gr.) streng/tråd). Greinene hos de treformende artene satt langt oppe, slik at planten fikk en lang, ugreinet stamme med en markant krone på toppen.
Planten var særbu, med hunn- og hannpblomster. Hunnblomstene formet løslig sammensatte kongler, ikke ulike dem man i dag finner hos konglepalmer. Frøene var store og hjerteformede, opptil en cm i diameter og er godt kjent som fossiler.
Levevis
De tidlige cordaitaceaene, særlig slekten Cordaites vokste i sumpområder. Funn av muslinger langs trerøttene viser at de kunne vokse i havet og i brakksvannsumper. I kystsumper var plantene mindre og busk- eller mangroveaktige. Trestammen hadde en ganske stor marghule. Når trærne døde, ble disse fort brutt ned og fylt med sedimenter. I tidligere tider ble de hule stammene, konglene og bladene beskrevet uavhengig av hverandre, og det finnes en rekke navn som alle viser til de samme artene. Cordaiter var også en typisk bestanddel av Glossopteris-floraen som var utbredt i våtmarksområder på det sørlige Pangaea i perm.
Referanser
- ↑ Wang Shi-jun (1997): A study on origin and evolution of Cordaitaceae in late Paleozic. Acta Phytotaxonomica Sinica No. 4. sammendrag Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine.
- 1 2 Scott, W.B. (1921): An Introduction To Geology. The Macmillan Company. Kapittelet Carboniferous Life
- 1 2 The Seed Ferns & Cordaites Arkivert 16. februar 2011 hos Wayback Machine., fra Plant evolution tour av Adam Dimech, Biosciences Research Division, Melbourn, Australia
- 1 2 The gymnospermous tree Cordaites, fra Fossiele planten av Hans Stenur
- ↑ History of Paleozoic forests: Cordaites, Palaeobotanical Research Group, Münster Universitet
Eksterne lenker
- (en) Cordaitaceae i Encyclopedia of Life
- (en) Cordaitaceae i Global Biodiversity Information Facility
- (en) Cordaitaceae hos Fossilworks
- (en) Kategori:Cordaitaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Cordaitaceae – detaljert informasjon på Wikispecies
