| Crediton | |||
|---|---|---|---|
Church of The Holy Cross | |||
| Land | |||
| Konst. land | |||
| Seremon. grevskap | {{{seremonielt}}} | ||
| Postnummer | EX17 | ||
| Retningsnummer | 01363 | ||
| Befolkning | 8 152 (2021) | ||
![]() Crediton 50°47′33″N 3°39′05″V | |||
Crediton er en by og et verdslig sogn i Mid Devon i Devon i England. Den ligger ved veien A377 fra Exeter til Barnstaple i krysset med veien A3072 til Tiverton, 11 km nordvest for Exeter og 23 km fra motorveien M5. I henhold til folketellingen for 2021 har byen en befolkning på 8304 innbyggere.
Byen ligger i den smale dalen til elven Creedy, mellom to bratte åser, og er delt inn i to deler, den nordlige eller gamle byen og den sørlige og østlige eller den nye byen. Den ble nevnt i (Domesday Book (Dommedagsboken) for året 1086, og ble da skrevet som Criteton /' 'Chritetona / Chrietona.

Den første indikasjonen på bosetning i Crediton er påstanden om at Winfrith eller helgenen Bonifatius (på engelsk omtalt som Boniface) ble født her ca. 672. Han misjonerte kristendommen i det frankiske riket i løpet av 700-tallet og er skytshelgen for både Tyskland og Nederland.
I 909 ble et bispesete opprettet her med Edwulf (eller Eadwulf) som den første biskopen. Ni biskoper til hersket her frem til 1050, da Leofric fikk pavelig tillatelse fra pave Leo IX til å overføre setet til Exeter, som da var en større, mer kulturbevisst og befestet by.
Siden 1897 har Crediton vært sete for et suffraganbiskopssete i Exeter bispedømme; fra 2004 til 2012 var dette Robert Evens, mellom 2012 og 2015 var det Nick McKinnel (som ble overført til den anglikanske stolen i Plymouth). Jackie Searle har vært biskop av Crediton siden 2018.
Ved Domesday-oppmålingen for 1086 var mye av landet fortsatt udyrket, men velstanden økte, og i 1269 hadde hver av de tolv prebendarius (kanniker)i kollegiatstift et hus og jordbruksland innenfor sognet.
Bydelens jury er nevnt i 1275, og Crediton sendte to medlemmer tilbake til parlamentet under regjeringstiden til kong Edvard I,[7] i 1306–1307, selv om den aldri ble representert igjen senere. Et bysegl datert 1469 er bevart, men byrådet er ikke nevnt i bevilgningen Edvard VI ga kirken til tolv hovedinnbyggere. Bydelen og herregården ble gitt av Elizabeth I til hoffmannen William Killigrew i 1595, men det er ingen indikasjon på byens organisering den gang eller i 1630, og på 1700-tallet ble Crediton styrt av Kommissærer.

Ullhandelen ble etablert i 1249, og produksjonen og handelen med ullstoff, spesielt serge (sterkt ullstoff), nådde toppen på 1500-tallet da byen nådde høyden av sin velstand. I 1630 ble markedet for kerseys (et ru ulltøy som fått navn etter byen Kersey i Suffolk) nevnt i forbindelse med et fast uttrykk »fine as Kirton spinning». Ulltekstilhandelen avtok etter midten av 1700-tallet.
Et folkelig, religiøst og språklig opprør i hele Cornwall og Devon har fått navnet Bønnebokopprøret. Det fikk sin styrke i Crediton i 1549. Opprøret endte med at opprørerne ble beseiret og lederne henrettet to måneder etter at fiendtlighetene begynte. Opptil 5500 menn ble drept, hovedsakelig katolikker fra Cornwall og Devon.
Crediton under borgerkrigen
«... en stor, elendig by ... husene er for det meste av leire, uten tømmer i veggene bortsett fra tak, dører og vinduer.»
— Richard Symons, en kaptein i den royalistiske hæren, skrev om Crediton i 1644.
Under den engelske borgerkrigen passerte jarlen av Essex gjennom byen den 20. juli 1644 på vei til Cornwall, og etterlot tydeligvis byen og det omkringliggende landskapet i noe uorden. Han ble tett fulgt av kong Karl I, som ankom den 27. juli for å inspisere hæren som var samlet der av nevøen hans, prins Maurice, før han reiste tilbake til Exeter for et krigsråd. Den påfølgende søndagen tilbrakte kongen natten i Crediton og begynte deretter sin ekspedisjon for å «fange Essex».

Sent i 1645 og tidlig i 1646 ble byen brukt som base av parlamentarikernes general Thomas Fairfax og New Model Army, hvorfra de marsjerte mot de rojalistiske og kongetro styrkene som samlet seg i nordlige Devon, og dit de samlet de seg den 29. mars 1646 etter suksess både i slaget ved Torrington og med å omvelte beleiringen av Plymouth.
Søndag 14. august 1743 brøt en stor brann ut som fullstendig ødela High Street og bygningene i «West Town». På den tiden var det den nest største brannen i landet, nest etter den store brannen i London i 1666. I Crediton mistet seksten mennesker livet, over 2000 ble hjemløse og 450 hus ble ødelagt. Andre store branner fulgte i 1766, 1769 og 1772.
Befolkningen i folketellingen i 1841 var 2245 innbyggere. Det gamle rådhuset ble ferdigstilt i 1852.
Byen er vennskapsby med Avranches i Frankrike siden 1993.
Crediton har en fotballklubb, en Crediton United AFC (tilknyttet FA), som ble 1910. De som stiller med både herre- og damelag i senior- og juniorkonkurranser i lokale ligaer.
Crediton har en rugbyklubb (tilknyttet RFU) som har tre seniorlag, og en jente- og junioravdeling.
Crediton har en løpeklubb, Crediton Running Network, som møtes på Lords Meadow Leisure Centre.