Denzel Washington, Kevin Kline, Penelope Wilton, Kevin McNally, John Thaw, Ian Richardson, Nick Tate, Zakes Mokae, Timothy West, John Hargreaves, Miles Anderson, William Morgan Sheppard, Alec McCowen, Josette Simon, Louis Mahoney, Joseph Marcell, John Paul, Gwen Watford, Garrick Hagon, Kate Hardie, Ian McNeice, Julian Glover, James Aubrey, Hilary Minster, Judy Cornwell, Philip Bretherton, Paul Jerricho, Gwyneth Strong, John Matshikiza, William Marlowe, Robert Phillips
Sør-Afrikas tidligere flagg (avskaffet i 1993) har mottatt mye kritikk for å bære preg av apartheid-tiden. Flagget viser tydelig referanser til den hvite befolkningen i landet, (Jf. de britiske og nederlandske flaggene plassert inne i flagget, som var de to nasjonene som koloniserte landet i sin tid) men har ingen referanser til den sorte majoriteten.
Filmen baserer seg på den sanne historien om den kjente apartheid-aktivisten Steve Biko som er leder for The Black Consciousness movement, en anti-apartheidorganisasjon. Han blir kraftig kritisert for sitt arbeid av den hvite avisredaktøren Donald Woods, som har skrevet flere kritiske artikler om Bikos arbeid i sin avis, The Daily Dispatch. Som et resultat av denne kritikken blir det arrangert et møte mellom Woods og Biko, hvor sistnevnte viser Woods hvordan den sorte majoriteten i Sør-Afrika lever. Woods blir sjarmert over Bikos karismatiske væremåte, samt hans evne til å ordlegge seg, og blir overbevist til å kjempe den sorte befolkningens sak mot undertrykkelsen i landet sammen med Biko.
Da det blir kjent at Woods sympatiserer med den sorte befolkningen i raseskillespørsmålet, begynner problemene å hope seg opp både for Woods og Biko. Biko blir brakt for retten og fengslet for sitt engasjement. I fengselet blir han syk, angivelig etter en «sultestreik», som fører til at han må bringes til et fengselssykehus som ligger i nabobyen. Biko dør mens han blir fraktet med bil til sykehuset.
Når Woods blir orientert om Bikos dødsfall er han ikke i tvil om at Biko ble mishandlet i fengslet, og at det var det som resulterte i hans død. Han bestemmer seg for å fullføre en bok han har jobbet med som handler om apartheid og Steve Biko, og få den utgitt for å fullføre oppgaven til sin avdøde venn. Men Woods er allerede nøye fulgt med på av den hvitdominerte myndigheten i landet, som legger ned restriksjoner for hvor Woods kan oppholde seg, og nekter han å forlate landet. I tillegg til dette blir han og hans familie flere gang truet av politiet og øvrige myndigheter. Woods er fremdeles fast bestemt på å få boken utgitt, og klarer å lure myndighetene, slik at han kommer seg ut av landet og inn i Lesotho. Myndighetene skyr ingen midler for å få tak i Woods, men han og hans familie klarer å få lånt et fly i Lesotho ved hjelp av en australsk diplomat, og setter kursen for England via Botswana hvor han skal få utgitt boken.
Filmen avsluttes med et fugleperspektiv over et sørafrikansk landskap, hvorpå det vises en liste over skjermen som navngir flere anti-apartheid aktivister som har mistet livet i det sørafrikanske politiets varetekt. Bakgrunnsmusikken i denne sekvensen er den sørafrikanske patriotsangen «Nkosi Sikelel' iAfrika», som også inngår i Sør-Afrikas nye nasjonalsang.
Ved filmens slutt hører vi også Biko reflektere over hva apartheid betyr for det sørafrikanske samfunnet, hvor man hører det berømte sitatet:
«...you see white kids, smart or dumb, born into that world and, smart or dumb, we're born into this world and, smart or dumb, we die in it...»
Apartheid-temaet er et sentralt begrep i filmen. Her vises et skilt på en offentlig strand, som gir restriksjoner til hvilke raser som kan oppholde seg der.
Kritikk
Filmen ble kort etter utgivelsen kritisert for å fokusere mer på avisredaktøren Donald Woods, og hans forhold til Biko framfor personen Steve Biko. Denzel Washington ble forøvrig nominert til Oscar for sin rolle som Steve Biko, noe som indikerer at Biko i høy grad var sentral i filmen, selv om den største delen av handlingen foregår etter Bikos død.
Priser og utmerkelser
Et rop om frihet ble nominert til, og / eller vant følgende priser og utmerkelser:
.svg)
